I sengen ved siden av meg, ligger sønnen min
Nok en operasjon venter, er kommet ut av tellingen
Min vesle skatt skal nok engang ha hjerneoperasjon, min lille engel i en stor seng, så redd
Mor som prøver å trøste, gir deg falske smil, er jo like redd som deg, gutten min!
Inn i slusen føres det nok en seng
Jeg fryser til
I sengen ligger en gul og avmagret kvinne
kjenner henne
Min frøken fra ungdomsskolen
Hun som lærte fra seg norsk, enkelsk og kristendom
Jeg fanger blikket hennes
etpar steg skiller de to sykesenger
Vender meg mot henne
tar henne forsiktig i hånden
stryker det innsunkne kinnet
bøyer meg ned til henne og hvisker : Lykke til Solveig!
De tørre leppene smiler et lite smil, det er så vondt å se denne pene damen slik
Vet hun ikke har lenge igjen, dødsmasken er tilstede
Hjertet blør for de to i hver sin sykeseng
Den lille pasienten hyler i redsel og blir lagt i tykke remmer
Den voksne, ligger bare der
altfor stille
Et underlig øyeblikk
Fortid, nåtid og et lite glimt evighet
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar