Jeg var glad, alle barna kunne få fin tumleplass, egne rom
Den syke gutten som ikke kunne gå, ville klare seg bedre her
her i nyhuset
Tegnet alt sammen selv, du brydde deg lite
gikk med hendene i lommene og lurte på hva jeg stresset etter
Svarte deg, stresser ikke, koser meg
alle skal få det så godt som mulig
Du lo din egen latter av meg
Den tåpelige hustru med den store magen
Da var det en liten på vei
laget av meg, du var jo ikke med på den lille
Flyttedagen kom
du gikk der og gliste, sa du hadde ordnet bil og folk
Ikke en kartong gadd du pakke
dette var jo mitt prosjekt, en pest - en plage
Flyttebilen dukket aldri opp
spurte deg, kommer bilen og folkene?
Svaret var din hånlige latter
og svaret var videre...ser det sånn ut?
Kjente noen harde dult under ribbeina, våkne mor!
Stod der og følte meg liten og som en hval
målte deg, du er neimen ikke sann!
Startet med gule sider, ringte mer og mer desperat
inntil en kjekk kar sa at de gjerne tok jobben idag
Tårer trillet av lettelse
barneøyne lyste opp
Vi får ligge i eget hus inatt
Jeg sank i lettelse, barna og den i magen skulle ha det godt
Alle bar og styrte
ikke du, du orket ikke, var ikke i form
Noen venner dukket opp, ville gjerne hjelpe
de klarte det du ikke ville, hjelpe
Hvorfor brydde du deg om å komme med?
Da alt var i nyhuset, ble vi slitne
vi som hadde jobbet, ikke du
Du var i støtet, hyper, ond og skummel
Ryggen verket
var dum og sank ned i en stol
Dumme, dumme meg
så deg ikke
Der kom du med et perfekt støt rett i babymagen
du gliste, sa at nå er det over for krapylet
Rakk ikke beskytte livet
smerter jager i ryggen, ingen tegn til liv mer
vet du er borte
borte for alltid
Kjører til sykehuset
vet hva som venter, den vesle er ikke mer
På ultralyden ser jeg deg for siste gang
så stille
en nydelig, vakker profil, oppstoppernesen, buen på leppene
slappe armer og uvirksomme ben, og ikke flere hjerteslag
Du ble den siste, den siste som jeg la i grav
liten pike
som jeg var medskyldig i å ta livet av
Du fulgte etter dine ufødte søsken
stille, rolig, ingen som tok farvel
Strøk deg bare langs profilen på skjermen, lot de ta deg ut
Da narkosen slapp taket, var jeg tom
livet under hjertet var borte
magen død, flat, uverdig
Sykepleier kommer med bilde av deg
tårene renner i strie strømmer, stille, det er natten
Hun forstår sorgen, gir en sprøyte
hånden min er på bildet ditt, min egen, hvite rosenknopp
Har nå 6 hvite roser, og 3 hvite som kun kom i knopp
mine egne rosenknopper
min egen smerte
mitt eget tap
min egen sorg
Vi kom inn på sykehuset som to
reiste tom derifra
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar