onsdag 21. september 2011

Ser vi lyset?

I mitt stille sinn gleder jeg meg over det, de små liv.

Utenfor plasker det, det er spøkelsestimen, dagen har vært lang, det stunder mot leggetid.

Sitter med en bankende hånd som ikke helt vil gi fred, den har fått seg en lite behagelig infeksjon.
Heldigvis vet doktoren å hjelpe, har aldri fått raskere hjelp enn idag.  Får ikke kommet frem til luken engang før jeg blir ført inn på et kontor, ser litt på hånden, og videre til neste rom, noe mer sterilt.
Etpar sår blir åpnet, børstet fint med små koster, en setter sprøyte i armen mens doktoren børster, og en 3. person gir en annen sprøyte.
Tilslutt blir alt smurt inn med tykke lag salve, bandasjert og satt hanske på.
Etterpå var det å hente en stor eske penicillintabletter som jeg skal kose meg med i 14 dager.

Tror fremdeles at oppturer følges av en og annen nedtur, men faktisk var dette en interessant legeopplevelse, utrolig hvor mye de fikk gjort på kort tid - kanskje det var usunt å begi seg på strandtur i september, men hva gjør man ikke for å forsøke å underholde seg selv og de firbente...

Må le litt her, veldig vanskelig å gjøre noe som krever bruk av ene hånden, jammen er det praktisk med to, en annen ting som er litt festlig, er at jeg føler meg lettere beruset helt uten å ha inntatt en dråpe alkohol, er trøtt, susete og litt fornøyd med at dagen er over.

Har også en annen venn på besøk, selvsagt en med 4 ben, slike på to har vi noe mer avstand til, sur lærdom, meget effektiv.

Vi skal snart ta kvelden, etter å ha hygget oss med slike Rugsprø, sikkert fulle av fiber, lengter mer etter sjokolade.  Men tenker på at det kan man ikke unne seg en vanlig dag, nøkternhet er viktig.

Morsomt å skrive med litt feber, alt flyter passelig godt sammen, fryser litt, slik man skal på denne tiden av året. 

Det passer perfekt inn i rekken av livet.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar