Dagen startet som vanlig med å stå tidlig opp, lufte de firbente, sette seg ned litt ute og snuse på luften, og tenke litt også...samtidig ser jeg rundt meg, steder jeg minnes på tomten her, Spurvens minneplass som får fler og fler historiske roser, hønsegården som var full av liv ifjor og frem til januar iår, den vekker også minner, stoltheten over de volsomme mengder egg som fikk lov til å ruges ut, småkylingene som til tross for vinterkulde klarte seg, og de koselige lydene. Det var nok mor i huset som ville ha høner og haner, en gammel gårdsdrøm - utrolig hyggelig, men som ble et stort ork da vinterkulden satte inn, og jeg ikke lengre syntes de små vennene hadde det godt og varmt nok der borte, samtidig ble der også store vannlekkasjer, og da hadde jeg ikke så mye å stille med, der slo igjen allergien til med den fuktige sagmuggen, men alle fikk seg nye hjem rundtomkring på gårder i noenlunde nærhet, ingen ble verken slaktet, eller led noen nød.
Vel, litt tilbake til sommeren, den er jo enda her - en stakket stund, bøndene slår og kjører fra tidlig til sent på dette skumle, grønne, da blir jeg redd - orker ikke mer medisin, eller sjokk den første tiden nå, kroppen er enda matt og uggen.
Vel, idag skulle vi få komme oss ut av bygda en stund, hadde legetime i byen, og vi startet tidlig og tok med flest mulig hunder og alle valpene, kunne jo forsøke å få veterinærtime med det samme, og det klarte vi! Hurra, da ble vi veldig glade alle sammen, kjekt å gå til veterinæren med fine, friske og kraftige valper, alle ble godkjente, og en ble levert idag, så nå er de bare 2 småtasser tilbake, lettere å passe på 2 noen dager til. Da er det å vente på løpetid, paring og ny valpetid, utrolig hvor raskt man blir "valpesyk" igjen!
Så ble det løpetur på Koltveit, herlig, alle fikk strukket godt ut, det var ikke særlig varmt, så vi hadde en fin time der ute.
Videre gikk turen til doktoren som hadde fått papirer fra Voss sykehus allerede, og masse prat om overgrepet den 22. juni. Alle med vett i hodet er av samme oppfatning, her er noe meget galt fatt og at kommunen ikke stiller opp i det hele tatt, ja..vi får se, som jeg har tenkt siden dette hendte, de skal ikke få dø i synden, verken den vemmelige overgriperen, eller kommunens folk som ikke følger opp sine egne vedtak.
Etter medisin og gjennomgang av litt endring i medisinrutiner, ble det tid for hjemtur, eller tur tilbake til stedet vi etterhvert ikke anser som hjem, men et sted vi raskest mulig vil bort fra.
Jammen var ikke klokken nesten 18 før bilen vår stanset i oppkjørselen her, da var dagen nesten over, jo...
Masse fine steder har vi fått sett idag, Kvamskogen er alltid herlig, enten man hater "hjemmet", eller er på tur mot Bergen.
Er igrunnen ganske så fornøyd med at dagen gikk raskt, og at vi har fått enda flere valper godkjent og har sett litt mer enn akkurat her vi enda bor...
VÅR GODE PIERRE
*^*
Hei vennen :o)
SvarSlettLenge siden jeg har vært innom deg i blogglandia nå. Har jo som du vet hatt en lang pause. Driver og oppdaterer meg litt på hva som har skjedd med de forskjellige jeg brukte å følge tidligere og trodde du hadde sluttet da jeg ikke kom inn på den gamle bloggen din. Men helt uventet kom jeg over denne nye - og brukte lang tid på å lese innlegg for en tid tilbake i går kveld. Gjett om tankene mine har kvernet rundt deg og livet du beskriver. Jeg kjenner for å gi deg en stor klem. Det er forferdelig å tenke på at du har vært igjennom så mye vondt. Men jeg er utrolig imponert over at du klarer å reise deg og ikke minst sette ord på alt du har vært igjennom.
Jeg skjønner godt at dere ønsker dere vekk fra det stedet - det hadde jeg gjort også. Når du i tillegg reagerer så voldsomt på pollen må det være fint å kunne bo et sted hvor det ikke er fullt så plagsomt.
Ønsker deg alt godt og håper fremtiden farer mer varsomt frem med deg og dine (tobente og firbente). Stå på!!
Stor klem fra Toril ♥♥♥