Igår ringte frøken ergoterapeut, spurte med munter stemme om jeg hadde vært masse ute og kjørt med rullestolbilen, jeg nærmest skrek inn i mobilen, hvaaaaaaa sa du???? Er du helt på bærtur, eller??
Ka er gale, da, var spørsmålet, hvorpå jeg svarte med "det vet du så forbannet godt, både du og hele gjengen i Pleie-Omsorg" Nei, eg vet ikkje noke, eg...svarer ergopytten, haha...løgnhals! Hun spilte overrasket over svaret på hvorfor jeg ikke forlater huset alene, og lurte på om hun skulle komme med en gang, ja - sannsynlig jeg tar inn kollegaen til BJØRN NILSEN, overgriper i Kvam kommune, joda, drømmen min er en ny episode av samme sorten.
Resten av dagen gikk med til hjertebank og ubehag, fikk nå greie på at vedkommende er sykemeldt, hmm, kanskje ikke så usannsynlig at bilsen hans er observert her i veien, likevel - trodde ved første øyekast at nå - nå har det virkelig klikket her. Ser den mellomblå Mazda`en innimellom - vil kanskje se til at jeg holder meg på plass? Ikke forlater territoriet, fengselet, "hjemmet", eller hva man skal kalle elendigheten.
Husker at jeg glemte å si noen ekstra vemmelige gloser, prøver nå å trene på å lære mange banneord, just in case, might come in handy some day. Er greit å få agget ut på kollegene, selve fyren skulle det vært klistret plakater av over hele kommunen, slik at andre tullinger kunne holde seg unna og ikke oppleve lignende.
Inatt var jeg alene, måtte sove med ulåst ytterdør, tilfelle husfar kom sent hjem, lå med alle klær på, og tok med en kniv og la under hodeputen, just in case - en dag smeller det her også, garantert.
Raseriet bygger seg opp mer og mer, men det er farlig å komme med for ekstreme uttalelser, de tas i den private boken.
Ingen trenger vite tanker om mine nærmeste, glad for hundene som holder bakkekontakten. Da skal jeg nok takle en tid til med bakkekontakt, men akademikerpsykologen finner vel en knapp som trigger noe som ikke er sunt.
Merkelig at akademikere skal slippe så billig unna med så mye?
Den fyren har kostet helse, nerver og penger, dessverre har jeg ikke nok av noen av delene, her bør det rulle noen hoder rundtom som tilbakebetaling på kommunens mangel på initiativ til positive tiltak.
OK, de burde betale et opphold på fjellet, der nervene kan dette ned på mer normalt plan.
Solen skinner, og vi bør være glade for det!
Om etpar dager reiser siste valp i denne omgang til nytt hjem, blir rart uten valp - men han er jo som voksen hund å regne, vesle knøttet:)
Man må kompromisse - gi og ta - alt hva man lærer av å se tidlige TV programmer...
Her sitter et kjendispar og veileder om hvordan ha et godt, mangeårig forhold, jeg tenker hvor latterlige råd de har, som f.eks. reis bort og vær kjærester, sett av tid til sex, snakk med hverandre og gjør hyggelige ting sammen.
Ingen av delene virker fristende, kanskje snakke sammen delen - tror den er fin, dvs. om man har noe å snakke sammen om, vel og merke...
Solen skinner, mørke skyer på himmelen har vi også, lysene brenner enda i utelyktene, og de skal fortsette å brenne.
Inatt lå jeg under åpent vindu og så på en stjerneklar himmel, det kunne nok vært fint om man orket å glede seg over synet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar