Hvor underlig det er å trøtne på dette ingenting, likefullt blir noen trøtte av det også. Tomheten, ingenting å se frem til. Noen gleder seg til helgen, her er alle dager like, være seg helg, eller onsdag. Vet alle dager er så utrolig like, ikke hygge, kos, samtaler som før i "gamle dager".
Man blir trøtt av å legge seg når det enda er lyst ute, men bedre enn å sitte i tomheten. Vri og vende seg i sengen, smertefullt er det å ligge, men ingen grunn til å være tilstede når ingen trenger deg, heller - mye bedre å legge seg i en seng med hundene som selskap, de gir mer enn noe menneske.
Idag er ny time hos psykolog, blir trøtt ved tanken, det er slitsomt å svare på spørsmål. Ikke rart de kalles hjernekrympere, for hjernen kjennes temmelig krympet ut etterpå.
etter idag, 8 timer som gjenstår.
Underlig de aldri kommer frem til konstruktive løsninger på konkrete problemer, der er de mestere i å unngå å svare, er vel en taktikk det også.
Denne var tross alt noe bedre enn tidligere psykologer, er vel fordi dette er en privatpraktiserende?
Så lei man blir av å tvangsligge i en seng å slumre av og på, drømme underlige ting.
Inatt var det blondekledde familiemedlemmer som smuldret opp til aske. Alt hva hodet lurer deg til, leke med fornuften, om det er noe tilbake i det hele tatt... Er ikke så sikker på det, akkurat!
Vel, siden solen skinner, bør humøret være på topp, man skal være glad og lykkelig og glad i den ene og den andre.
I den perfekte verden burde det være slik, min verden er ikke perfekt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar