Hadde et trivelig og luftig kontor med utsikt over fjorden, ikke noe innestengt og dystert, lyst og trivelig. Hadde jo skrevet en blokk på forhånd, tenkte hun ville ta og kaste meg på dør, siden dette nå engang går på forsikringen, men neida, hun tar imot hele blekka og sier at dette vil hun lese siden, og bruke god tid, men av de få linjene hun leste, mente hun det var svært velformulert, og oppmuntret til mer skriving. Hjelpe meg, anerkjennelse?? Merkverdig!
Hun spurte litt om hvordan det hadde gått siden forrige samtale, nå skal samtalene "forsterkes" med psykiatrisk sykepleier, slik at det antagelig blir dobbelt så effektivt, da? Neida, hun forstod min skepsis til å snakke med kommunal sykepleier, faktisk - eller lot som. Hun spurte nå om jeg hadde utbytte av samtaler med psykiatrisk sykepleier, hvorpå jeg var ærlig og fortalte at jeg på en måte muligens har det, men at jeg modererer meg mye, eller holder de skumleste tankene tilbake i fare for å bli innlagt. Hun ser på meg, og sier at jeg i hennes øyne overhodet ikke er i noen fare for det, ei heller å få diagnosen psykotisk.
Ikke at jeg er så dum å spørre om jeg har noen diagnose, men hun påstod at hodet mitt hadde utrolig mye gammelt grums å jobbe med, den 22. juni hadde satt igang en slags kjedereaksjon hvor mye glemmes, og de leie tingene huskes. Enkelte mennesker var konstruert på den måten, så kanskje jeg på time 10 jumper lykkelig utav kontoret og jubler mot verden...
Eh..lite sannsynlig, sa til henne at jeg leker Polyanna leken, hun skjønte med en gang hva den bestod i, være falskt glad, smilene og høfligheten er påklistret, innvendig er det en malstrøm av helt andre ting.
Vel, da kan man jo altså konkludere med en utkoblet, selektiv hukommelse, ikke tegn på psykoser, over gjennomsnittlig intelligent og med masse gammel og ikke hyggelig bagasje. Dette er ikke mine utsagn, men hennes. Akkurat hvordan intelligensbiten har blitt gjeldende, forstår jeg ikke, har verken blitt testet, eller stilt kompliserte spørsmål.
Får tolke det som at time to var rimelig grei å komme seg gjennom, bare etpar tårer da vi kom inn på vedkommende person fra 22. juni.
Idag regner det i bøtter og spann, jeg fryser innvendig og skal være hundepasser til 29. august - altså spennende dager med litt av hvert, kanskje mer litt enn hvert...
Stunder mot høst
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar