søndag 7. august 2011

I seng med fienden

Så nok engang filmen I seng med fienden igår, Julia Roberts er en feiende flott dame så høyreit, slank og med sitt blendende smil.
Hver gang jeg ser filmen, oppdager jeg nye småting som ikke stemmer overens med virkeligheten, hadde hun klart å leie et hus, f.eks?  Var det ikke litt skummelt å leie et hus med mange rom, huset virker koselig, men med for mange muligheter for en inntrenger til steder å gjemme seg, for hun burde nok vært klar over at mannen ville lete etter henne, dermed ville et naturlig valg vært å bo et sted med flere rundt seg, og på en mer oversiktelig plass.
Hun var heldig som klarte så raskt å fatte tiltro til denne nye dramalæreren, utrolig hvor raskt det gikk for henne å stole på en ny mann, igrunnen.

Ser ikke lengre noen særlig realisme i filmen, men det er to fengende melodier, Brown eyed girl og Run around Sue, de skaper litt liv på teateret og et snev av romantikk.

Ser av dagens dato at det kommer psykologtime denne uken, vel, tror den hjelpen kommer i seneste laget om den er ment å lege noen sår på innsiden av hodet, for mye har hendt denne tiden til at det lar seg gjøre, for mange negative tanker og stemninger har festet seg, men jeg får vel jatte med, slik jeg gjør med det meste og de fleste.
Innvendig gnager hatet mot flere og flere, utvendig er jeg kanskje rolig og fattet og tykk.  Bortsett fra å være lite pen, ser jeg nok frisk og rask ut.

Det er ikke verdt å blogge for mye om det man føler for, eller hva man egentlig ønsker, tenker og vil gjøre om man hadde hatt anledning.
Vil ikke stå i fare for å ufrivillig dra til steder jeg ikke ønsker å komme.

Drømmene er det ingen som kan blande seg i, de lever sitt eget liv, der skal de få utfolde seg, drømmene om hva jeg ønsker, bare drømme, ikke handle.

Dessverre har jeg så utrolig vanskelig for å ikke handle, håper jeg slipper det, håper drømmene enda en stund er nok.

Håper at det er lenge til ut i august, men ser på kalenderen at det ikke er det, vil ikke flytte Bianca fra frysen, august kan innebære en slik uønsket handling.   Nå er hun her, nå kan jeg se henne, i frysen, men hun er da like hel - kan klappe henne selvom hun er stivfrossen, hun er her, lever enda, selvom hun må bo i en fryser, den er hennes hjem, og hun skal ikke i noen ovn for ikke å ha hjemmet sitt mer.  Hun er min Brown Eyed Girl som jeg fremdeles kan klappe og snakke med!

Er psykologen også en av disse svinepelsene, eller er hun grei?  Akademiker grei, slike som bare er falske...snakker dritt bak ryggen og sier rare ting, akademikervås, kanskje hun er en intrikat person, det gjenstår å se, har lyst å slippe alle hundene ut når hun kommer for å riste akademikertrynet ut av en fastlåst profesjonell mimikk, ja..det har jeg lyst til, men man gjør ikke det med akademikeren, de takler da ikke slike påkjenninger, de er laget for grasrotfolket!

Joda, såklart skal jeg holde ut en stund til her, jeg ser frem til å holde ut, det har jeg da gjort så lite av årene, holde ut...holde ut...holde fast på tanken om å holde ut!

Prøve å holde på tanken om engang i fremtiden kun ha dyr rundt seg, holde ut en stund til...



...denne holder også ut...til frosten kommer...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar