Husket plutselig at jeg ringte dit i hine dager da barna ble store og spurte om de trengte hjelp, og da jeg var på intervju, beboerne, stort sett meget demente.
Husker sengeskiftene, bleiene, og en dame som alltid grafset i velfylte bleier, og kom på at jeg aldri kunne tenkt meg å behandle de med annet enn respekt, selvom de lå blottet og eksponert.
Har også vært personlig assistent for en dame på Sandsli som hadde utviklet en fryktelig MS, hun måtte kateteriseres flere ganger daglig, stor og kraftig var hun, så for å få henne på stellebordet, måtte man heise henne opp. Hun hadde og et yndlings sjal, det måtte danderes over skuldrene hennes om hun ville ut på terassen. Alt styrte hun ved hjelp av munnen, rullestolen, dørene og markisene. Husker nå også hvordan huset så ut, veien, og hvilken bil hun hadde. Husker ikke navnet, men hjernen er ikke helt død, likevel?
For en herlig tid, jobbe med mennesker som trengte pleie og omsorg, mer givende enn å jobbe i barnehage...
Der var det for mange snørrete og bråkete barn, men var fornøyd med at barnehagene lå så tett at man kunne bruke bena og gå til jobbene.
Var enklere å være ansatt enn å ha dagbarn som kom enten de var fulle av feber, eller oppkast.
Dette kom i bilder under samtalen med psykiatrisk sykepleier da vi snakket om andre ting, snakket med henne mens en annen del av hodet var opptatt med disse enkle tilbakeblikk som har vært gjemt og glemt så lenge.
Neimen om jeg husket at jeg har gjort en ørliten samfunnsinnsats, føles nesten godt å vite at jeg har bidratt med en dråpe i havet, ikke bare alltid vært "snylteren".
Enkelte tror nok at når man er hjemmeværende med barn, blir man så greit forsørget av utearbeidende ektefelle, er ikke alltid det stemmer. Er vel slik at engang i gamle dager, fant man løsninger som gjorde til at man kunne tjene noen kroner etter at utearbeidende hovedforsørger var hjemme og hadde sin tørn med å passe barn.
Hadde nok forsøkt å være hjemme med barn idag også, om jeg skulle levd årene omigjen.
Er altfor gammeldags til å føle det bekvemt å sette barn i barnehage for å realisere seg selv.
Joda, man går glipp av penger og pensjonspoeng, men man blir rik på erfaringer, opplevelser, de første smil, ord, tenner, trassalder osv. Sånn sett er det enklere med hundene, da ;)
Lurer på om hodet tar seg ferie nå, eller våkner litt til live igjen, uansett var det greit å huske noen deler av fortiden, might come in handy?
Snylteren har ikke alltid snyltet, da...greit å få stadfestet akkurat det!
Husker også Lønborg skole av alle ting, dengang jeg var dristig nok til å melde meg på voksenutdannelse for å ta hjelpepleien.
Ligger ihvertfall ingen akademiker på lur her, den saken er klar!
Mer symaskin..
..og selvsagt ikke uten hjelp!
For endel personer rundtomkring er det antagelig like praktisk at jeg har glemt så mye, de trenger ikke engste seg for at jeg skal trenge meg på i livene deres, sånn på en måte.
Skal ikke ødelegge "det perfekte liv" for noen, de jeg ikke lengre husker så mye om - slubberten M
skal overhodet ikke være til sjenanse - så i enkelte tilfeller kan glemselens slør være positivt også!
Hører på P4, jammen spiller de Roxette, lenge siden sist ørene lyttet til den duoen, det var i gamle dager, det!
Fjorårets julegave til et kommende brudepar
bare hjemmesnekret såklart
Lurer å hvem jeg laget den til, hvertfall noen som ikke får livet sitt ødelagt av blogger:))
Dengang da
¨¨
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar