Ved friskt mot, nei - det er feil, satte meg ikke i bilen med friskt mot, derimot med nervene i halsen og magen på vei mot oppkastnivå.
Måtte hente medisiner og sprøyter, først var det en stor diskusjon om hvorfor jeg skulle ha sprøyter, følte jeg måtte omtrent avkrefte at jeg var narkoman, selvom medisinene skal settes i sprøytefor, veldig vanskelig å sette sprøyter uten rett utstyr!? Da jeg sliten i hodet kom ut fra de diskuterende apotekerne, måtte jeg hente noen pakker som var kommet fra USA, og det var et stort mareritt, den første jeg treffer, er da herr overgriper, trodde nesten jeg skulle svime av, men før jeg fikk vurdert noen måte å besvime på, følger en eks psykiatrisk sykepleier i hælene hans. En av det skikkelig vemmelige slaget som ifjor høst sammenlignet meg med disse syke menneskene som samler på katter rundtom, de som man av og til leser om i aviser, og som lar dyrene ha det vondt i beste hensikt. Vel, hun kom svært raskt ut dørene herfra!! Igår står hun og smiler til meg, prøvde å sende henne et riktig olmt blikk, ristet litt på hodet og snudde meg bort.
Da har jeg møtt min "fiende" som jeg hadde antatt ville skje før eller senere, det ble litt før. Jeg måtte hjem og kaste opp, ble skjelven og ville BORT, bort fra det vonde. Fant i desperasjon frem Hallingskarvet hyttegrend for å forsøke å rømme dit, til freden og roen i fjellet. Etterhvert, noen timer senere, besinner jeg meg - litt logistikkproblemer stoppet meg, man må nesten ha bil der oppe, og her er kun en bil i drift. Så feig er jeg, stikke av med halen mellom bena som en kuet hund, jo - om jeg hadde kunnet, ville jeg gjort det! Langt bort også!
Fra Politidistrikt Hordaland, kom brev igår om at saken er satt under etterforskning - etter sigende skal visst det være bra, men antar likefullt saken blir henlagt grunnet bevisets stilling.
De har i det minste ikke henlagt saken enda om det skal regnes positivt. For meg er det ikke positivt før jeg er borte herfra uansett. Sikkert ikke siden, heller.
Ser at far i huset har bragt mange teiner til huset, de skal fylles med flyte elementer, og jeg går løs på en stabel teiner og gir meg ikke før mørket har senket seg og gjør det umulig å se hva jeg gjør. Sårheten i fingrene er god, det er godt å stå å gjøre det samme, åpne teiner, legge inn elementer, stripse de fast med elektrikerstrips og lukke de når alle elementer er plassert. Kjenne kroppen jobbe mer enn hjernen...
Siden jeg står der og jobber med hendene, renner det noe i hu om primærnæringen, tenker mye på akademikere versus primærnæringsarbeidende. Føler irritasjon over hvor mye jeg har hørt om hvor bra det er med akademisk utdannelse, nesten som om en akademiker ligger mange hakk ovenfor på stigen, begynner å tenke etter hvor avhengig disse såkalte akademikerne er av primærnæringen tross alt. Mange av de høyt utdannete er jo så klønete med hendene at det er en skam, noen har omtrent problemer med å håndtere spiker, hammer og sag. Lurer på hvem som bygger deres flotte boliger, forsyner dem med de dyre dråper, og annet de mesker seg med. Fint skal en akademiker leve har jeg inntrykk av, og hvem må hjelpe de med å skaffe seg det de har behov for?
De fine fruer går til frisør, de handler fin mat, kjøper seg moteriktige klær, drikker edle drikker, lager selskap for å vise sin status. Der kan de tusle rundt med sine moteriktige klær i sine fine smykker, diske opp med dyrt servise og prate dritt om de som er under dem på rangs stigen. Fysjom, de hadde ikke klart seg en måned uten hjelp, tenkte jeg i litt irritasjon.
Akademikermannen er kanskje ikke bedre, hva praktisk kan de? Virker som om de også trenger hjelp til mangt og mye. Mange ganger tenker jeg at de er noe selvforherligende personer som degger for sitt eget liv, de kan gjøre så mye andre bare kan drømme om, men blir de ekte lykkelige av sine eskapader? Bringer det mer lykke å reise til dyre feriemål fremfor å reise til mer nøkterne steder? Gjør det en glad i lengre tid å se en kulturell film? Bortsett fra at man har et samtaleemne med sine likesinnede?
Etter endel grubling, kom jeg vel til den konklusjon om at jeg var trøtt i kroppen, en god trøtthet som jeg hadde sluppet å betale for på et helsestudio, antagelig forbrent et ok antall kalorier slik at jeg med god samvittighet kunne sette meg på benken utenfor for å se kveld bli til natt.
Våknet til strålende sol - og var glad for å kunne enda en gang ta med mine venner ut i det fri sånn tidligmorgen, kjenne at gresset var vått av dugg og se litt på fjordens bevegelser.
Jeg skal nå være medansvarlig i eget firma, liten og glad for å ha bakkekontakt enn så lenge, og å ha bekjente som jeg har hatt følelsen av ikke snur ryggen til meg slik ganske mange har gjort.
Sender ekstra gode og varme tanker til T som har sendt en herlig og varm mail, tusen takk T - den satte jeg uendelig stor pris på skal du vite! Slike små tegn på at noen bryr seg, teller mer enn penger i banken...
Noen lette regndråper falt isted, de føltes varme og myke idag, det kjennes ikke ut på kroppen som om vi skal bli nedlesset av regn helt enda, dagen blir kanskje grei, jeg skal dele denne dagen med mine venner også - akkurat som de fleste andre dager.
Min uakademiske bunke teiner
En enkel rose som har sprunget ut
Ta vare på en valp som venter på nye foreldre
Se på nytelsen til en solhungrig frøken
Den lille rakkeren som fant nyutsprungen rose og destruerte den raskt og effektivt, sånne små øyeblikk...det er glede!
^^^^^^
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar