Vi har nok aldri hatt det varmeste forhold
eller knyttet de sterkeste bånd
Har aldri hatt inntrykk av det
Aldri en klem fra deg da jeg var liten
Ingen nattakoser
Ikke " Jeg er glad i deg"
Kanskje ble du preget på ditt vis
alkoholen som var vår hyppige gjest
Mulig den ga deg store knekk, slik som for meg?
Men da sinnet til far var verst
Slagene var ekstra vonde
ønsket jeg meg en mor
en arm rundt skulderen
Trygghet, en stakket stund
Lærte deg aldri å kjenne, du var lukket
Du tålte ikke rot, ville vaske mer enn du kunne gi meg en klem
Alkohol og kulde...
Aksepterte deg for den du var
Vi hadde samme blod, liksom?
Du kunne også bli rasende sint, da ble jeg redd deg i tillegg til far
Du sa jeg var en demon, en gang
Indre demoner som red, men trodde ikke jeg ga deg, mor, de store sorger
Nå kan du si til meg
at du angrer dagen jeg ble født
Hvordan kunne du få en datter som meg...
Dette er heldigvis borte for deg, du har glemt, jeg husker
Du har glemt stort sett alt
Vet du hvilken dag det er, eller tiden på året?
Du vet enda du har en datter, du vet ikke hvor hun bor
Kan ikke snakke med deg, det er for sent
Du har din egen verden
Jeg betrakter din situasjon
Blir atter skremt
Det er en LP plate, rillene ytterst er slitte
de innerste er noenlunde inntakte
Jeg føler med deg, for deg
Du er så sint på meg
Prøver å hjelpe deg, kan du ikke se det, heller?
Du slenger på telefonrøret
i sinne, sier jeg har gjort deg umyndig
Leit, vil ditt eget beste
Hvilken dag er klokken?
Alzheimer demens
er din verden
Du er gammel i kroppen, dine minner er svekket
Jeg har mistet deg
Den mor jeg hadde, hun blir sakte men sikkert borte
Takk likevel
for at jeg hadde deg
Kunne bare ønske for deg at din siste tid kunne blitt god
At du en gang kunne si "Jeg setter pris på at du prøver"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar