Til min kjære

Du som kom da du ikke skulle komme til meg, i den tiden jeg bare ville være alene
Det samme hadde du og bestemt deg for, være alene, ingen forpliktende forhold
To skuffede sjeler, hvor alenetilværelsen lokket mest
Det siste i verden vi tenkte, var vel at vi ønsket en annen inn i livene

Vi pratet masse, og en travel dag sa du bare : Eg spør berre ein gong, vil du gifte deg med meg?
Jeg, trodde du spøkte, og svarte jada, greit, det...tenkte ikke mer over saken.
Trodde ikke du gjorde det, heller, for ikke mer hendte
Inntil du en dag kom med et stort smil, og en hånd gjemt bak ryggen
Jaha, tenkte jeg, hvilken spøk har du på lur
Frem fra ryggen kom en nydelig bukett blomster, du visste at jeg ikke er den store romantikeren som trenger blomster, så selvsagt hadde du mer på lur:)

Kom pent bort og gikk ned på kne, og esken med ringene ble høytidelig overbragt, ja..du som er like romantisk som meg, klarte det den dagen!  Det var søtt og sjarmerende, og jeg tenkte at du kan da ikke stå der på kne!

Det var du som planla bryllup, kom med pyntet bil, selvlaget brudebukett og alt tilhørende, og veldig galant, rørende...
Selv den korte seremonien hos Byfogden var minneverdig, kanskje vi var det eldste brudeparet hun hadde viet? 

Resten av dagen forsvant i et silende augustregn, men vi hadde det fint likevel?

Slik ble vi da gift, etter ditt forbausende frieri, alenefolkene ble to, men dessverre kunne vi ikke bli verken 3, eller flere.  Da ble det mange 4 bente barn istedet, og de har vi elsket like høyt som om vi hadde hatt to bente barn.

Du er heldigvis like glad i barna som meg, og feller tårer når det verste skjer, uff, det hender dessverre det og...

Mange ganger har du dratt meg opp, fra dype daler, enkelte ganger ser du jeg vil være ifred.
Du bryr deg ikke om arrene mine, ikke de innvendige, eller de utenpå
du sier du liker dem, får vel kanskje høre da??
Heller ikke klandrer du meg for dumhet, ikke kaller du meg stygge ting
Har lært mye av deg, og vil lære mer
Om smått og stort, du ler ikke av mine spørsmål når de er banale, da forklarer du
Er jeg syk, steller du det beste du kan, og det setter jeg uendelig pris på!
Du kommer med nydelig mat, du prøver å stelle huset...rotekoppen:)  Du bytter bandasjer, setter sprøyter, og ringer 113 når du ikke selv kan hjelpe.

Du sier tilogmed at jeg er snill, og god, det er knapt til å tro...du vet jo alle årene med motsatte ord
Du vet hva jeg før har blitt kalt, og aldri har du brukt fortiden mot meg
Selv om jeg sliter med å stole på noen, vet jeg at jeg kan stole på deg

Joda, alt har opp og nedturer
Gode og mindre gode perioder
Da får vi gi hverandre det pusterommet vi kan
gjøre det beste ut av gode stunder, gode dager

Heldigvis er vi nøkterne, forventer ikke dans på roser, livet har gitt oss begge noe bagasje
Vi lever mens vi lever, og tar de goder som livet bringer, eller setter pris på de godene, kanskje mer enn andre

Og fremover skal vi se, du er flink til det, jeg er det ikke...
Du får slepe meg med, ha meg med på lasset, som en liten, ekstra bagasje
Jeg vet du ikke gir opp, noen ganger må du være sterk for begge

Jo, kjærligheten kan ramme, selv når man ikke vil ha den..