Idag, ikke uventet, kom telefonen jeg har ventet lenge på.
Drrr, mobilen vibrerer stille
Ja, det er fra hjemmesykepleien, det gjelder din mor
Mhm, tenker datteren, har de oppdaget "noe" ?
Spør litt forsiktig, nøler alltid overfor de autoritære, de som har peiling
Hva har hun gjort nå da?
Sykepleieren litt irritabel i stemmen, føler meg som en elendig datter, vet jeg er det, også
Joda, nå skal du høre, hun er mye mer dement nå
Her går det raskt utforbakke
mhm, javel, svarer den dårlige datteren, det var jo "nytt"
Litt glede inni meg, noen med peiling synes det samme som
datter uten anelse...
Tror du bør søke henne inn på hjem snarest, best slik.
Jeg mumler noe mer tull, tenker...
noen ganger tenker selv jeg, den som har umyndiggjort mor sin
I mors verden er datteren en slik som gjør fæle ting mot henne
I verste hensikt, må vite
Selv enebarn trenger tenketid, hva er rett, eller kanskje galt
Tankene er triste
Hvordan kan datteren være human nå?
Datteren tenker videre
Tankene er låst fast
Datteren vet hvordan det er å ikke vite
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar