Hun er alene - pusler med sitt og ønsker
seg mange alene timer...hun kan ikke klokken enda, men alene er noe fint, en liten skatt
Døra til den vesle hytta åpnes med et brak
Far kommer med klirrende poser
Anna blekner og iskulden skyter oppover ryggraden
Nå gjør hun seg liten, Anna
Kanskje far ikke ser henne da?
Anna har lyseblå kjole på, den er fin...gave fra mormor
Far roper høyt at det er tid for lek
Anna trygler - ber så pent hun kan om leken kanskje kan vente
til imorgen?
Blikket i bakken, store sko og små strømpeføtter
Fars fingre om Annas armer, hardt
Leketiden er nå!
Far drar Anna inn i stua, mange lekekamerater der
Kameratene ler, morer seg, peker på Anna
far ler med
Anna ler ikke
Hun stryker over det lyseblå stoffet i kjolen
Leken starter
på gulvet ligger lyseblå kjolerester
Anna tar en i munnen, hun vet leken gjør vondt
Latteren er høylydt, skingendeÄnna skyves rundt i munter lek
Anna leker i mange år, er tross alt et barn
Alltid til lyd av støyende stemmer og stinkende venner
En dag er Annas kjole rød
Da far vil leke viser hun sin røde kjole
Slaget fra farshånden treffer hardt og lenge, men dette er ikke like vondt som å leke
Med sin røde kjole
vasket Anna seg
Vannet rente rødt i sluket
Anna tenkte inni seg
Du mor...disse lekene har jeg lekt
for deg
Forhindre noen slag for deg
Unnskyld, jeg kan ikke klare det mer, mor
Anna vil bruke rød kjole hver enste dag!
En del vokaler har falt ut av overskriften til bloggen.
SvarSlett