lørdag 27. august 2011

Rørende filmer

Siden det var bryllupsdag igår, satt vi og tittet på litt av film mengden vi har fått, så en ganske rørende film om en gutt som var født gammel, og som ble yngre med årene, faktisk en ganske gripende film, sluttscenen fikk frem en tåre i øyenkroken, den gamle mannen dør som liten, dement baby i sin elskedes armer.  Høres ikke så gripende ut, men det var den faktisk når man så alt i sammenheng.

Etter at filmen var ferdig, spurte husfar om jeg hadde blitt rørt av noen filmer, måtte tenke meg godt om, og faktisk er det ikke mange, men noen få.

Den grønne mil, f.eks.  Den bringer frem sentimentalitet og litt tårer i enkelte sterke scener.

Watership down er en selvfølge, alt med dyr får meg til å felle etpar tårer, som Bambi, der han usikkert stolprer på isen, den er godvakker, og de lange stilkebena kombinert med uttrykket i Bambis øyne.

Lady og Landstrykeren, kjempesøt, og sammen med fin musikk, i spaghettiscenen.  Såklart er det ikke noe som slår handling og musikk som i Watership Down der...

Synes jo også Løvenes Konge filmene er rørende, kjenner meg igjen i stoltheten over følelsen av at nytt liv kommer til verden.

Fant ut at jeg må få tak i Tornefuglene, den har ikke husfar sett, og den er romantisk, den, ikke klissete, men ganske rå og tragisk.
Lille Meggie som fra barneår er forelsket i sin helt, presten, en utrolig karrierebevisst katolsk prest som selvsagt ikke får ha forhold til kvinner, men likevel får laget en sønn med Meggie da hun blir voksen.  Man kan nesten føle hennes frustrasjon da presten likevel velger å klatre på karrierestigen innen den katolske kirke fremfor å velge henne.
Slutten er bra, sønnen velger å bli prest, men tror han dør, etter litt frem og tilbake, får fader Ralph en alenestund med voksen Meggie, hun forteller om deres felles sønn, og da får prestefar litt å tenke på, for han har såklart truffet sønnen uten å vite at dette er sønnen, kompliserte saker, men Meggie får en liten hevn på slutten.
Kanskje  karrieren innen den katolske kirke ikke smakte så bra likevel?

Så vi får se noen rørende filmer iløpet av høsten, på en måte starte med noe enkelt som vi kan snakke om, litt på en måte tilbake til gamle dager.

Tidlig morgen her inne, veldig tidlig for å være søndag, våkner som vanlig av de gnagende smertene.
Nå er det bare å få våknet litt, før vesla her skal få seg et bad før dagens bytur og morgendagens operasjon.
Er jammen et lite flyttelass å reise avsted, har funnet gaver til alle jeg kommer til å treffe, de jeg vet om, da...Pakket og styrte med det igår.
Bur er vasket, pakke til mor og kommende barn er i egen eske, litt forskjellig får bli med på tur, kanskje jeg husker fotoapparatet også?

Har mange ulike avtaler når sivilisasjonen venter, kjekt, det!


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar