lørdag 13. august 2011

Private skriblerier

Satt igår, ute ved det rustikke, hjemmelagde bord/benk prosjektet fra ifjor sommer.  Skulle bare ta noen raske notater til hjernekrymperen slik at hun hadde litt papirarbeid å titte på, får vel betalt litt for det også, og det skulle kun bli en kort oppsummering om viktige hendelser i livet.

Fant en rimelig ringperm på Europris, da jeg likevel var nødt for å dra dit for å kjøpe et hundebur på salg.  Hele Euoropris var forandret, jeg har ikke vært der på evigheter, og ble så satt ut at jeg ble stående lenge og vurdere to poser med hundegodis, kom liksom ikke videre.
Plutselig var hodet nok engang tomt - ikke visste jeg hvor jeg var, eller hva jeg skulle der, da kom klaustrofobien, hyller og varer overalt, så ikke verken utgang, eller inngang.  Sår bare med to poser godis og lurer på hvilken som er best av fiskesmak, eller kalkun!  Så latterlig, da!  Hater fiskelukt, så hva får et menneske til å vurdere noe så idiotisk, liksom??
Så for meg scener fra Jack Nicholson, The coco`s nest, forresten en film som alltid får meg til å trekke på smilebåndet, trist, men med artige innslag, han virker i filmen like sprø som jeg føler meg.

Omsider hører jeg en mobil ringe, og går etter lyden, den ringende mobil, tilhører en ansatt, mens hun snakker må jeg spørre om hun jobber der, hvilket er innlysende da hun går med uniform...
Jeg sier at jeg ikke helt finner ut av butikken, men at jeg trenger et hundebur nåå!  Og av alle ting en skriveblokk i forbindelse med buret, bablet om at noe skulle noteres om burets beboer, hjelpe meg såå teit, og ber henne finne kassen for meg, kunne ikke si at jeg ikke visste hvor jeg var.

Så her kom jeg meg skjelvende ut av forretningen med buret og blokken, reiste i all hast tilbake til marerittet her, og fant frem blokken og startet en lett notering, så lett og liten at den fylte alle sider og mørket var kommet på.  Snodig - har jeg virkelig skrevet så mye, da, eller er det en sånn supertynn sak med få sider jeg har handlet?  Neida, her var mange sider, og alle ble fulle av notater.

Så er det da å få kommet seg neste uke helt til Norheimsund med boken som jeg har tenkt å levere for deretter å bare gå.  For drøye tusenlappen, gidder hun kanskje å lese, så får hun heller ta kontakt om hun gidder å ha meg der igjen.
Er så grusomt å kjøre rundt her, særlig i mørket, og i helger. 
Nå forbereder jeg meg på steriliseringen av lille Alice, "taninen" på under 3 kg.  Skal nå helt til Stend, da...lurer på om jeg trenger å overnatte i Bergensområdet dagen før inngrepet for å roe angsten for at det skal hende noe under operasjonen.  Det er ikke så lenge til 29. august, er det vel?
Hun skal få ha det supergodt disse dagene før 29.
Spise mat hun liker, og få ligge på hodeputene, vel - det gjør hun nå likevel...men alt rundt henne skal være rent, nytt og hygienisk så hun ikke får infeksjon etterpå, kan ikke miste min vesle jente også!  Hun som bodde i kjøkkenskap i Lyder Sagensgate skal få det beste, som en prinsesse skal hun ha det!


Idag skal familien feire eks svigermors 80 års dag, håper igrunnen hun ikke får det trivelig, den falske megga!  Hadde jeg visst dette tidligere, ville jeg bestilt en kondolansebukett, men hun er ikke verdt pengene som slikt noe koster.  Hun er så falsk at det gjør vondt, om barna hadde forstått det, da..hun som ved flere anledninger var så vennlig å kalle meg hore, og be meg ta abort ved flere anledninger, huff - at slike skal få gå rundt og bare dille med seg selv, det er en skam!  Husker en julegave jeg fikk et år, en gyselig bikini til jul...med prislappen fra sommersalget godt synlig, 20 kr. for herligheten.  Jeg ble fly forbannet, og for å vise min avsky, gikk jeg inn på badet og skiftet om til bikinien, spurte svigers om de syntes den var fin og om den passet i størrelse, det ble vel det man kaller pinlig taushet rundt gavestyret, men det var siste gang jeg fikk bikini av den gjengen!
For sikkerhets skyld, satte jeg meg likegodt ned med bikinien på, passet på å strekke meg etter saker på bordet slik at de virkelig fikk se den hvite hvalen i blomsterbikini, selvsagt ba de jo om at jeg måtte skifte, da jeg var uanstendig, men en gave er en gave, repliserte jeg, og den får meg til å føle meg så vel at jeg beholder den på.  Det ble til alt hell en tidlig slutt på julehistorien, og det gikk lang tid før jeg ble invitert dit igjen...
Husker hvor sjenert og liten jeg var innvendig, men det var likefullt viktig å statuere en liten protest, følte jeg.
Nesten som da H fikk anfall av uregjerlighet og urinerte på kaffebordet da eks svigerne var på besøk, ja...noen ble ille til mote dengang, jeg klappet i hendene innvendig og stakk til H en 50 lapp for god oppførsel!

Solen skinner idag også, bikinien fra gamle dager er borte 4ever, hunder er badet, blomster skal dusjes, og håndklær henges til soltørk. Det er sol i august, varme dager og kjøligere kvelder.
Livet er ikke godt, men man kan jo late som?




Jordiske nødvendigeter, saks og kam til hundene, og en svært
kjærkommen sommerfugplante.
Vi har alle våre preferanser...
**

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar