Syntes man kunne godta andre sik de var, helt til jeg innså mine egne bakdele, var endel av dem, men da jeg var ung, fantes det ikke klinikker som påtok seg disse oppgavene, derfor måtte jeg leve med mine komplekser, slik mine tanker var da, burde de sendt meg inn i en maskin og "ommøblert" hele meg!
Selvsagt kom det klinikker hitover også, og jeg leste til øyet ble stort og vått, synd det var så altfor dyrt, men jeg startet å spare, hadde funnet rett lege og klinikk i Fana, han var så enig i at noe måtte gjøres med "fettforkleet" som hang der etter 6 keisersnitt. Jippi, tenkte jeg, inntil han forklarte mer om operasjonsmetoden. Han ville kun fettsuge, ikke ta åpen bukplastikk, jeg hevdet at om jeg skulle betale såå mye får en OK mage, ville jeg ha det gjort på MIN måte, ikke bare suge bort noe fett, tenkte at det trengtes mer radikale metoder, dette hadde jeg på forhånd lest mye om, og skjønte at det trengtes et realt bukløft.
Adjø til den late kirurgen, hallo til Kvinneklinikken og dr. Håkon som hentet ut den 6. keiser.
Han studerte elendigheten, og forklarte at dette verken kunne trenes, eller slankes bort, gjett om jeg ble lettet! Endelig en som skjønte seg på dette også, og av alle steder på KK...vel det endte med at dr. Håkon skjønte at her skulle det offentlige betale, og inngrepet skulle foregå på sykehus, ikke en klinikk.
Noen dager etter, fikk jeg en koselig telefon fra Voss sykehus, de ville ta en titt på meg, og ved godt mot, pakket jeg barn og meg selv til en koselit tur med toget til Voss, alle var glade for å komme på tur;)
I samlet tropp, stilet vi mot kirurgisk poliklinikk, ble fantasktisk godt mottatt, og legen bestemte sporenstreks at her opererer vi! Jeg kunne komme tilbake dagen etter, siden barna måtte tilbake.
Vi ruslet litt rundt på Voss, stod over etpar tog, og koste oss på kafe, de var plutselig såå snille, og beskyttende, spurte stadig om doktoren skulle bruke kniv og skjære i magen, ta ut saker og ting.
Hvordan forklare småbarn noe om dette, så jeg sa enkelt nok, jada, de bruker en bitteliten kniv som kalles skalpell, og så ordner de fin, flat mage. De lurte på denne syingen også, og de ble utrolig forbauset da jeg sa at de stifter alt sammen med en slags stiftemaskin, når jeg kom hjem, skulle de få se hvor kult det ville være.
Etter litt spørsmål og svar, var visst flokken min fornøyde, alle var mette, trøtte, og var glade for å vende nesene hjemover.
Selv pakket jeg antagelig bare en tannkost og undertøy, ingen får meg til å være på et sykehus mer enn en time lengre enn nødvendig.
Kom oppover en søndag kveld, ble stelt, vaskingen klarte jeg endelig selv, og så ble det satt klyster! ÅÅÅ, hater det!!, Jepp, det er nok prisen for den ønskede magen, haha, nå kan du ha det så godt, dumma! De tankene var raskt glemt da jeg kunne krype i ren seng med koselig nattskjorte på, slappe av og lese. Ingen skulle ligge våken her, så en liten pille utpå kveldingen, og jeg husker ikke mer før det var tid å trille til operasjonsstuen. Der traff jeg en koselig anestesilege, litt sløv som jeg var, spurte jeg om han hadde noe godsaker i skapet sitt, for jeg var så nervøs. Ja, det skulle han ordne, på et blunk var han tilbake med en ørliten flaske som han satte i veneflonen, og borte ble pasienten på null - niks. Våknet først da alt var over, og det var natt på oppvåkningen.
Der var jeg alene med to trivelige pleiere, og hadde ikke vondt et øyeblikk. Jamme fikk jeg en overraskelse da jeg tittet under dynen, så jeg var blågrønn opptil ribbeina, og bandasjert skikkelig hele veien rundt ned til øverst på lårene. To drensposer hang også litt vemmelig der, så dynen kom raskt på rett sted.
Etter etpar dager tok jeg toget hjem, og startet mitt nye liv med ny mage, jammen var den flat og fin! Så faktisk ganske normal ut i noen år, inntil legene måtte åpne magen på en mindre finslig måte, fra navlen og ned, og fra hofte til hofte. Såå mye for den operasjonen, men det var kjekt så lenge det varte...
Nå er det mange ting jeg ville ha gjort, fikset litt her, og noe annet der, hovedsaklig fettsuging, men de fleste damer ønsker gjerne å se ut som det de er, haha....derfor ønsker jeg meg dameansikt, uten rynker!
Men tror nok lommeboken stopper alle forsøk på noe slikt, enn så lenge får jeg leve med den nesa jeg har...
Men at plastikk kirurgi er flott, det vet jeg, de årene magen var skikkelig, var jeg ikke flau for å gå på en strand, eller å ha skjørt på, men nå er det samle gamle magesekken som slenger og flagrer, svært lite pent. Da er det kjekt at det er store klær tilgjengelig som skjuler elendigheten, så derfor kan jeg ikke annet enn å støtte de som ønsker å endre og fikse litt, innenfor rimelighetens grenser, men som jeg forstår de pasientene, synd at det er avhengighetsskapende....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar