Leken min er å være blid, hyggelig og grei, eller...først får de noen minutter til å vise litt om hva de tenker og tror, synes og mener. Er det reale, skikkelige mennesker, får de servert litt å drikke, og vi prater om sakens angjeldene, særlig må jeg få rose kommunens argoterapeut, hun som passer på at jeg skal spise, deler sin niste, og finner diverse interessante hjelpemidler. Med hjelpemidler, mener jeg ikke noe i uanstendig retning, men midler som letter dagliglivets små utfordringer, som f. eks. å holde en kniv, skjære brød (noe jeg ikke gidder), slikt kalles ADL midler. Hun er også den som søker "større" hjelpemidler, el.rullestoler, madrasser, puter, arbeidsstoler osv. En herlig dame, som kan snakke om løst og fast, en som tar en hund eller 3 i fanget, ikke gjør noe vesen av dette hundeholdet.
Så har vi den interessante sjefen for de psykiatriske sykepleierne, hun er da livredd hunder, hun er søt likevel, men jeg kan ikke helt la være å spøke litt rundt hennes redsel, og ber henne komme inn på hobbyrommet mitt på låven. Der er alle uteplantene til overvintring, rommet er ikke i bruk, og det er utetemperatur der. Jeg ber henne sette seg, og ser hun holder på å fryse seg halvt fordervet, selv sitter jeg i inneklær og har min fulle hyre med å forsøke å være alvorlig siden det er relativt tydelig at hun omtrent hakker tenner, og selv setter jeg meg godt tilrette i en isnende kald stol, vet at jeg blir dårlig av det, men det overskygger min lille morsomhet likevel. Prøver selvsagt ikke å vise at jeg fryser, men har trent endel på å stenge av smerte, og følelser, så dette går rimelig greit.
Hun får ikke noe varmt å drikke, og jeg har utrolig mye som hun må svare meg på. Det er igrunnen hun som skal spørre meg, men med litt omvendt psykologi, er det ingen kunst å vri det motsatt vei, slik at jeg får vite mer om henne enn omvendt. Dette er ganske greit, for slike personer glemmer at de har røpet saker de ikke skal snakke om, og dermed har man litt "ammunisjon" til person over, eller under i hierarkiet. Utrolig hva man kan få greie på om man gjør seg mindre begavet! Dette er en øvelse de fleste burde prøve seg på...blir nesen som en selskapslek:)
Under henne, står en "vanlig" psykiatrisk sykepleier, og denne får henvist plass i TV- stuen, selvsagt med lyd på apparatet, og stor forbauselse fra bruker (meg) når hun ber meg skru ned, og selvsagt er også et passelig antall hunder løse. For få til å skape toltalt kaos, men mange nok til en viss usikkerhet. Da skal man jo være pasient, men den rollen har sjelden falt meg helt enkel, så til henne blir det ofte kaffe med "nogo attåt", selvsagt pliktskyldigst inntatt av vedkommende.
Siden sykepleiers nerver er litt i ulage, kan man da ta opp senitive emner fra sjefen, som avstedkommer rødming, stamming og masse bortforklaringer.
Hvilket medfører at de har et såpass stort forklaringsproblem at det ikke kan avgjøres om brukeren verken er frisk , eller syk. Tilslutt er vedkommende totalt utmattet og vil gjerne gå, men da gjelder det å ha masse på hjertet, om det er viktig, eller ei, spiller ingen rolle, for da er notatblokken pakket ned.
Da kan man flette inn litt om hva man ser i personen, fargene rundt vedkommende, evt. om hun har barn, er gift, jomfru, eller hva det måtte være. Det slår aldri feil at de nærmest ramler baklengs ut ytterdøren, antagelig med det håp om å aldri komme tilbake...
Dette er etpar damer jeg har lekt meg litt med i kjedsommelige stunder, man kan nemlig ringe de, men siden jeg har fortalt at jeg har angst for å ringe, er det bare å sende en liten sms, slik at de betaler samtalen, eller kommunen, da. Og de må rykke u noen ekstra ærend om man føler seg riktig dårlig.
Sikkert fryktelig lumpent av meg, men du verden hvor enkelt det er å manipulere "øvrigheten", det var igrunnen det jeg ville trene på, og etterhvert ble det for enkelt, de får nok være mer ifred nå.
Dette er litt trim for de som ikke kan være med på trenings sentre a`la Kvikk og Tidig, eller Stor og Fet, her kan du bli Tynn. Små barn har store gleder, og store barn har andre gleder.
Hovedsaken er vel at man finner den treningen man makter...
**********************************************************************************
Så over til andre tema, noe som jeg har oppdaget nylig. Nemlig forkjærlighet for å drømme om smaker, helst de søte og klissete...men det frister ikke å spise noe særlig av det, der stopper samvittigheten.
Noen hevder søtsaker er god erstatning for elskov, og det er ikke umulig at de har rett, vi er jo et land av mange tykke, så jeg tenker at vi lever ganske goldt, mange i befolkningen.
Legen min er tynn, men trener, kanskje han får seg både trim og tilbehør? Han har Viagra på pulten, og hver gang jeg sitter der, prøver jeg å se alle andre steder enn på Viagra esken...
Da får jeg gjerne øye på et eksklusivt etterbarberingsvann i bokreolen, en vinflaske, eller noe annet veldig lite legeaktig. Da vandrer tankene videre til om han skal på stevnemøte etter arbeidstid, eller noe romantisk med sin kone. Er praktisk på den måten at jeg klarer å holde fokus på samtalen, samtidig som mer amorøse tanker ramler inn.
Er absolutt ikke forelsket, eller betatt av denne legen, men kan ikke unngå å se at han er pen, og at det selvsagt ikke hadde vært altfor ubehagelig å se fjeset hans utenom timene. Dristigere har nok ikke tankene vært, men tenker mer på ham og hans kone, en liten, lys snuppe. Han er da pen, høy, mørk, brune øyne og slank, hun er liten, lys og en tanke lubben. Begge er noe eldre enn meg, slik at jeg undret litt på om hun enten spiste for mye, var i overgangsalderen, eller hadde søtbehov...herlighet for noen grublerier!
En annen som jeg er litt opptatt av, er en pastor. Spurte ham engang om når han ble pastorisert, det bare ramlet ut, slik det er med meg, heldigvis lo han og tok det ikke ille opp.
Han har veid ca. 200 kg. Har nå operert seg, og har mer enn halvert seg, har en følelse av at det må være en stor lettelse, ikke prakker han gudsord på en stakkar, heller. Han har en sjarmerende, engelsk kone, også litt lubben, og 3 kjekke barn. Dette virker som den harmoniske familie. Høflige, drikker te på engelsk vis, og er alltid positive. En slik familie jeg føler jeg selv gjerne ville vært, kanskje? Selvsagt med flere enn 3 barn, og absolutt uten pastoriseringen, men greit nok.
De gjør mange ting sammen, har det hyggelig og koselig, det er jo viktig. En samlet gjeng.
Så tenker jeg på andre tper familier, samboerpar som er unge, glade og forelsket. Tenk å kunne få oppleve det igjen, den tidlige fasen, og med forelskelse, samboerskap med en du var glad i, det virker også fabelaktig!
Andre par, med sine mer standardfamilier, det rette antall barn, hus som er stylet til randen, og en BMW, og selvsagt et eller annet kjøretøy til konemor. Disse såkalte familiebilene, som skal ha plass til livet til familien Perfekt både på ferier og handleturer. Selvsagt må den fineste bilen forbeholdes mer seriøse saker, Perfekt familien skal jo besøke sine medborgere av samme rang og orden, i omtrent samme tye hjem de selv bor i. Unisone hjem, med samme matchende merker i dette og hint, slikt skal ikke kimses av! Kvinnene kan skravle om sitt, de pene barna leke uten å skitne seg til, og herremennene prate om sine siste gjøremål, kanskje skryte litt av en "på si" også.
Dette er jo de i øvre middelklasse, kan tillate seg litt av hvert, ikke minst å tråkke på endel mot veien til suksess.
Noen år senere går muligens familien Perfekt sitt ekteskap i oppløsning, og det kan tilsynelatende ofte inntre når barna starter sin utferd fra Perfekthjemmet. Herr og fru Perfekt vet ikke helt hva de skal ta seg til etter at barna reiste, og de kan kjede hverandre. Da kan de velge å leve perfekt sammen, eller finne seg nye partnere og muligens starte dansen omigjen, særlig menn kan det, de er jo fertile lengre.
Fruene kan hengi seg til yngre elskere, og shopping, populære aktiviteter, det også.
Der er mange familiesituasjoner, og koblinger. Alle har sine særtrekk, det er moro å studere disse personer, noen har man hatt som naboer, andre kan man ha truffet via omveier.
Hvorfor gå på teater, når vi er midt i livets største scene...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar