Når to blir en

Husker du da vi flyttet inn i eget hus, min gode mann?
Jeg var glad, alle barna kunne få fin tumleplass, egne rom
Den syke gutten som ikke kunne gå, ville klare seg bedre her
her i nyhuset
Tegnet alt sammen selv, du brydde deg lite
gikk med hendene i lommene og lurte på hva jeg stresset etter
Svarte deg, stresser ikke, koser meg
alle skal få det så godt som mulig
Du lo din egen latter av meg
Den tåpelige hustru med den store magen

Da var det en liten på vei
laget av meg, du var jo ikke med på den lille

Flyttedagen kom
du gikk der og gliste, sa du hadde ordnet bil og folk
Ikke en kartong gadd du pakke
dette var jo mitt prosjekt, en pest - en plage
Flyttebilen dukket aldri opp
spurte deg, kommer bilen og folkene?
Svaret var din hånlige latter
og svaret var videre...ser det sånn ut?

Kjente noen harde dult under ribbeina, våkne mor!
Stod der og følte meg liten og som en hval
målte deg, du er neimen ikke sann!
Startet med gule sider, ringte mer og mer desperat
inntil en kjekk kar sa at de gjerne tok jobben idag
Tårer trillet av lettelse
barneøyne lyste opp
Vi får ligge i eget hus inatt
Jeg sank i lettelse, barna og den i magen skulle ha det godt

Alle bar og styrte
ikke du, du orket ikke, var ikke i form
Noen venner dukket opp, ville gjerne hjelpe
de klarte det du ikke ville, hjelpe
Hvorfor brydde du deg om å komme med?

Da alt var i nyhuset, ble vi slitne
vi som hadde jobbet, ikke du
Du var i støtet, hyper, ond og skummel
Ryggen verket
var dum og sank ned i en stol
Dumme, dumme meg
så deg ikke
Der kom du med et perfekt støt rett i babymagen
du gliste, sa at nå er det over for krapylet
Rakk ikke beskytte livet
smerter jager i ryggen, ingen tegn til liv mer
vet du er borte
borte for alltid

Kjører til sykehuset
vet hva som venter, den vesle er ikke mer
På ultralyden ser jeg deg for siste gang
så stille
en nydelig, vakker profil, oppstoppernesen, buen på leppene
slappe armer og uvirksomme ben, og ikke flere hjerteslag

Du ble den siste, den siste som jeg la i grav
liten pike
som jeg var medskyldig i å ta livet av
Du fulgte etter dine ufødte søsken
stille, rolig, ingen som tok farvel
Strøk deg bare langs profilen på skjermen, lot de ta deg ut

Da narkosen slapp taket, var jeg tom
livet under hjertet var borte
magen død, flat, uverdig
Sykepleier kommer med bilde av deg
tårene renner i strie strømmer, stille, det er natten
Hun forstår sorgen, gir en sprøyte
hånden min er på bildet ditt, min egen, hvite rosenknopp

Har nå 6 hvite roser, og 3 hvite som kun kom i knopp
mine egne rosenknopper
min egen smerte
mitt eget tap
min egen sorg

Vi kom inn på sykehuset som to
reiste tom derifra

Elsker dere...

Stjerne

Dagene er lette, gode og fulle av sol, sommer, regn og vinterland
Tenker på min egen venn
en som er der, god, snill, omsorgsfull

Livet leker, vi leker i livet
ler, dagene er lange og gode
ønsker de vil vare for evig

Sjelevenn, det er du
kanskje jeg kan være det for deg
Det bobler og kiler i magen

Finner på rare ting, tulleting
men du verden så artig, være levende i begynnelsen av livet
Ingenting er vanskelig, trist, eller leit

Alt er en herlig lek
en lek vi boltrer oss i
En stor og vidunderlig gave

Lyder, smak og duften av deg
husker alt, særlig duftene og smakene
Som den   aller mest utsøkte konfekt, en spennende bit kommer stadig frem

Å ha kjær en som drysser sine stjerner over deg

Til min kjære

Du som kom da du ikke skulle komme til meg, i den tiden jeg bare ville være alene
Det samme hadde du og bestemt deg for, være alene, ingen forpliktende forhold
To skuffede sjeler, hvor alenetilværelsen lokket mest
Det siste i verden vi tenkte, var vel at vi ønsket en annen inn i livene

Vi pratet masse, og en travel dag sa du bare : Eg spør berre ein gong, vil du gifte deg med meg?
Jeg, trodde du spøkte, og svarte jada, greit, det...tenkte ikke mer over saken.
Trodde ikke du gjorde det, heller, for ikke mer hendte
Inntil du en dag kom med et stort smil, og en hånd gjemt bak ryggen
Jaha, tenkte jeg, hvilken spøk har du på lur
Frem fra ryggen kom en nydelig bukett blomster, du visste at jeg ikke er den store romantikeren som trenger blomster, så selvsagt hadde du mer på lur:)

Kom pent bort og gikk ned på kne, og esken med ringene ble høytidelig overbragt, ja..du som er like romantisk som meg, klarte det den dagen!  Det var søtt og sjarmerende, og jeg tenkte at du kan da ikke stå der på kne!

Det var du som planla bryllup, kom med pyntet bil, selvlaget brudebukett og alt tilhørende, og veldig galant, rørende...
Selv den korte seremonien hos Byfogden var minneverdig, kanskje vi var det eldste brudeparet hun hadde viet? 

Resten av dagen forsvant i et silende augustregn, men vi hadde det fint likevel?

Slik ble vi da gift, etter ditt forbausende frieri, alenefolkene ble to, men dessverre kunne vi ikke bli verken 3, eller flere.  Da ble det mange 4 bente barn istedet, og de har vi elsket like høyt som om vi hadde hatt to bente barn.

Du er heldigvis like glad i barna som meg, og feller tårer når det verste skjer, uff, det hender dessverre det og...

Mange ganger har du dratt meg opp, fra dype daler, enkelte ganger ser du jeg vil være ifred.
Du bryr deg ikke om arrene mine, ikke de innvendige, eller de utenpå
du sier du liker dem, får vel kanskje høre da??
Heller ikke klandrer du meg for dumhet, ikke kaller du meg stygge ting
Har lært mye av deg, og vil lære mer
Om smått og stort, du ler ikke av mine spørsmål når de er banale, da forklarer du
Er jeg syk, steller du det beste du kan, og det setter jeg uendelig pris på!
Du kommer med nydelig mat, du prøver å stelle huset...rotekoppen:)  Du bytter bandasjer, setter sprøyter, og ringer 113 når du ikke selv kan hjelpe.

Du sier tilogmed at jeg er snill, og god, det er knapt til å tro...du vet jo alle årene med motsatte ord
Du vet hva jeg før har blitt kalt, og aldri har du brukt fortiden mot meg
Selv om jeg sliter med å stole på noen, vet jeg at jeg kan stole på deg

Joda, alt har opp og nedturer
Gode og mindre gode perioder
Da får vi gi hverandre det pusterommet vi kan
gjøre det beste ut av gode stunder, gode dager

Heldigvis er vi nøkterne, forventer ikke dans på roser, livet har gitt oss begge noe bagasje
Vi lever mens vi lever, og tar de goder som livet bringer, eller setter pris på de godene, kanskje mer enn andre

Og fremover skal vi se, du er flink til det, jeg er det ikke...
Du får slepe meg med, ha meg med på lasset, som en liten, ekstra bagasje
Jeg vet du ikke gir opp, noen ganger må du være sterk for begge

Jo, kjærligheten kan ramme, selv når man ikke vil ha den..

Tir n`a Noir

Det e svart november. Havet knuse mot strand
ein forliste drøm fra et sommargrønt land.
Men eg huske endå vakre Mary mcKear
longt vest i Tir n’a Noir

Va du drøm? Va du te? Va du hud? Va du blo?
Eg kan hørra deg le. Eg kan huska eg lo.

Bakom horisontar
Så forvitra og glir
E du mi,
mi Mary McKear.

Når min rustne kropp går i bakkane tungt
hørr’ eg nåken hviska bakom vintrane ungt:
Kom tebake, venn, ifra kneiper og svir.
Kom igjen te Tir n’a Noir.

Kom te hud. Kom te sinn ifra alt så e grått.
Eg ska stryka ditt kinn, gjørra blikket ditt blått.

For bak horisontar
så forvitra og glir
e eg di,
di Mary McKear.

Så når kvelden komme og eg stilt går ombord,
og min livbåt blir låra i seks fot med jord,
seil’ eg vest i havet te Mary McKear i
det grønne Tir n’a Noir.

Te drøm og te kinn og ein himmel av trøst
kor allting e sinn og eg hørre di røst:

Horisontar fins’kje.
Alt du tar på forblir,
eg e di ,
di Mary Mc Kear


Nydelig fremført av VAMP

Styggeste jenta i klassen

Var  så sint dagen jeg fikk vite
at vi skal flytte til Bergen til mormorhuset det skal bli så bra
Bergen, byen jeg ikke kunne fordra

Bytte skole enda engang, var så lei
visste bergensfolket ikke passet for meg
ikke passet jeg til bergensfolket heller

Ville ikke til den stygge skolen de kalte Paradis
hva tilsa at denne bygningen var et paradis...
noe av det verste jeg hadde sett
sikkert et fengsel

Joda, dagene ble jo lyse, de..
Hallingdialekten ble ikke godtatt der, i paradis
Inni meg kalte jeg Paradis for Helvete
gruet hver dag for dette såkalte Paradis

Der oppholdt seg mange raringer, noen store, andre små
En tykk gutt likte å synge
pen vise, Marian det bleike barnet - ynkelig kledd og stygg
Det var tøft av gutten, han fikk slått noen slag i magen der
med sin infame mobbemetode

Dagene gikk, lærdommen fra den koselige skolen rente bort
ville ikke lære noe mer i Paradis
hva var vitsen..
det bleike, stygge barnet ville ikke mer

Telefonen

Idag, ikke uventet, kom telefonen jeg har ventet lenge på.
Drrr, mobilen vibrerer stille
Ja, det er fra hjemmesykepleien, det gjelder din mor

Mhm, tenker datteren, har de oppdaget "noe" ?
Spør litt forsiktig, nøler alltid overfor de autoritære, de som har peiling
Hva har hun gjort nå da?

Sykepleieren litt irritabel i stemmen, føler meg som en elendig datter, vet jeg er det, også
Joda, nå skal du høre, hun er mye mer dement nå
Her går det raskt utforbakke

mhm, javel, svarer den dårlige datteren, det var jo "nytt"
Litt glede inni meg, noen med peiling synes det samme som
datter uten anelse...
Tror du bør søke henne inn på hjem snarest, best slik.

Jeg mumler noe mer tull, tenker...
noen ganger tenker selv jeg, den som har umyndiggjort mor sin
I mors verden er datteren en slik som gjør fæle ting mot henne
I verste hensikt, må vite

Selv enebarn trenger tenketid, hva er rett, eller kanskje galt
Tankene er triste

Hvordan kan datteren være human nå?
Datteren tenker videre
Tankene er låst fast
Datteren vet hvordan det er å ikke vite

ROSE

Fordi eg er kvinne

sette dei håret mitt opp i krans

slipte neglene mine

måla munnen min raud,

ville skape meg om til ei rose.

Nå i kveldssola

ser eg skuggen min drage seg ut,

bli til eit kvasst sverd.

Skarpt skrevet av Marie Takvam

GLEMSEL

En liten historie om deg, mor..
Vi har nok aldri hatt det varmeste forhold
eller knyttet de sterkeste bånd
Har aldri hatt inntrykk av det

Aldri en klem fra deg da jeg var liten
Ingen nattakoser
Ikke " Jeg er glad i deg"
Kanskje ble du preget på ditt vis
alkoholen som var vår hyppige gjest
Mulig den ga deg store knekk, slik som for meg?

Men da sinnet til far var verst
Slagene var ekstra vonde
ønsket jeg meg en mor
en arm rundt skulderen
Trygghet, en stakket stund

Lærte deg aldri å kjenne, du var lukket
Du tålte ikke rot, ville vaske mer enn du kunne gi meg en klem
Alkohol og kulde...

Aksepterte deg for den du var
Vi hadde samme blod, liksom?
Du kunne også bli rasende sint, da ble jeg redd deg i tillegg til far

Du sa jeg var en demon, en gang
Indre demoner som red, men trodde ikke jeg ga deg, mor, de store sorger
Nå kan du si til meg
at du angrer dagen jeg ble født
Hvordan kunne du få en datter som meg...

Dette er heldigvis borte for deg, du har glemt, jeg husker
Du har glemt stort sett alt
Vet du hvilken dag det er, eller tiden på året?
Du vet enda du har en datter, du vet ikke hvor hun bor
Kan ikke snakke med deg, det er for sent

Du har din egen verden
Jeg betrakter din situasjon
Blir atter skremt
Det er en LP plate, rillene ytterst er slitte
de innerste er noenlunde inntakte
Jeg føler med deg, for deg

Du er så sint på meg
Prøver å hjelpe deg, kan du ikke se det, heller?
Du slenger på telefonrøret
i sinne, sier jeg har gjort deg umyndig
Leit, vil ditt eget beste

Hvilken dag er klokken?
Alzheimer demens
er din verden
Du er gammel i kroppen, dine minner  er svekket
Jeg har mistet deg

Den mor jeg hadde, hun blir sakte men sikkert borte
Takk likevel
for at jeg hadde deg
Kunne bare ønske for deg at din siste tid kunne blitt god
At du en gang kunne si "Jeg setter pris på at du prøver"

MIN EGEN PIKE

Du vakre, vidunderlige, lille pike
Ni måneder har du rukket å bli
Dine henrivende øyne stråler mot verden
for meg er du den vakreste
To tenner i den lille munnen, en liten rosenknopp
Du viser hvor stor du er
Lubne armer strekkes i været
du er skjønn
Vinke kan du også
Latteren din bobler frem
du er min lille "klump"
Latteren din er som vakker musikk

I badet storkoser du deg
ja, mamma og
Like våte blir vi visst begge to
Du dufter så friskt og godt
nydelige menneskebarn, fersk og ny i verden
Som en blomst
Inderlig velskapt er du
En engel for din mamma
jeg takker for deg, jeg får være mamma`n din

Nå skal du få sove
En lang dag med lek, latter og fanteri har vi lagt bak oss
Kvelden har kommet til en trett, liten pike
Et kyss på din panne
rekker jeg å gi deg
Før søvnen henter deg
Sov søtt, min datter
min dyrebare
Mamma skal være her, passe på deg
Måtte dine drømmer bli lyse og gode


til min egen Christine Louise

TRETTHET

Er så trett
Hodet verker
Øyne som knapt klarer å holde seg åpne
Halsen er sår av tilbaketrengt gråt

Hvor er søvnen når man trenger den mest?
Alle ser ut til å takle dette enkle prosjekt
I mitt hode kverner tanker
Ofte med sørgelig melodi

Dagen er likevel den store fiende
Da blir mine nederlag beskuet
Hva er du, da?
Hører stemmer av nedlatenhet
Blikk som truer, ydmyker

Natten er min venn, om jeg tenker etter
Ingen ser meg da
Være i mitt eget selskap
og la melodien gå i moll

Så lett å bli fri
Hvorfor har jeg ikke motet som skal til?

EN GAMMEL TRAPP

I øst begynner dagens gryning
Våkner av munre bjeff, mine venner venter
Mor fryder seg over de vakre som er der for henne, hvor heldig mor er!

Kommer ikke raskt nok ut, dagen er allerede myk og begynnende sommervarm
men gresset er duggvått, friskt
Setter vannet på kok
Åpner alle dører - her skal lys og luft inn

Hunder svinser og danser, mor skynder seg - vil ut
Koppen er herlig, rykende varm
griper koppen
Ler  med hundene
Ja, mine venner, vi skal ut - ut i det fri!

Vi rusler litt rundt, snuser dagen inn
Hanen galer, stolt og kry, det er solskinn!
Tenk hvor heldige vi er, vi som kan ta inntrykkene
Det friske gresset, fjellene, fjorden
Alle naturens gaver har vi idag!

Hanen hilste pent
Hundene fikk sin første tur
Koppen er enda varm, sånn passelig i morgenrøden
Da finner mor den gamle trappa
Den eldste og mest ruglete som vi har
Den som bærer preg av livet
Skjev og litt vaklevoren

Mor setter seg ned, gir trappa et klapp med hånden
Takker for at hun får sitte på den
Skuer over fjord og fjell
Hundene legger seg, to er i fanget
Den første slurken glir ned

Er ikke dette en nydelig, vakker hverdagslykke?
Mor forstår hvor heldig hun er
Dette lever hun lenge på

Små, søte øyeblikk av hverdagens goder

ANNAS LEK

Anna sitter musestille, lytter...
Hun er alene - pusler med sitt og ønsker
seg mange alene timer...hun kan ikke klokken enda, men alene er noe fint, en liten skatt

Døra til den vesle hytta åpnes med et brak
Far kommer med klirrende poser

Anna blekner og iskulden skyter oppover ryggraden
Nå gjør hun seg liten, Anna
Kanskje far ikke ser henne da?
Anna har lyseblå kjole på, den er fin...gave fra mormor

Far roper høyt at det er tid for lek
Anna trygler - ber så pent hun kan om leken kanskje kan vente
til imorgen?
Blikket i bakken, store sko og små strømpeføtter
Fars fingre om Annas armer, hardt
Leketiden er nå!

Far drar Anna inn i stua, mange lekekamerater der
Kameratene ler, morer seg, peker på Anna
far ler med
Anna ler ikke
Hun stryker over det lyseblå stoffet i kjolen

Leken starter
på gulvet ligger lyseblå kjolerester
Anna tar en i munnen, hun vet leken gjør vondt
Latteren er høylydt, skingendeÄnna skyves rundt i munter lek

Anna leker i mange år, er tross alt et barn
Alltid til lyd av støyende stemmer og stinkende venner


En dag er Annas kjole rød
Da far vil leke viser hun sin røde kjole
Slaget fra farshånden treffer hardt og lenge, men dette er ikke like vondt som å leke
Med sin røde kjole
vasket Anna seg
Vannet rente rødt i sluket
Anna tenkte inni seg
Du mor...disse lekene har jeg lekt
for deg
Forhindre noen slag for deg
Unnskyld, jeg kan ikke klare det mer, mor

Anna vil bruke rød kjole hver enste dag!

SACRIFICE

Cold Cold heart
Hard done by you
Some things look better baby
Just passing through


And it`s no sacrifice
Just a simple word
It`s two hearts living
In two separate worlds


We lose direction
No stone unturned
No tears to damn you
When jealousy burns

Noen ord fra Sacrfice av Elton John

ÅTTE ROSER VIL JEG GI DEG

Åtte roser vil jeg gi deg.

En fordi du er så pen.

En for alle drømmene i deg,

lar du oss få plass i en.

En fordi du er en hulder.

En fordi du er en ånd.

En for trykket av din skulder.

En for varmen i din hånd.

En for håpet.

En for slottet

vi skal bygge; det blir åtte -

åtte roser som vil tørste

efter å være nu

hvor den niende og største ville rose - som er DU.



VAKKERT FØRT I PENNEN AV  ANDRE BJERKE

FØRSTE GANG

Igår ga jeg deg mine tanker
En tidlig sommermorgen
Duggvått var gresset under våre bare føtter
Vi delte de samme håp
drømmer og lengsler
Vi fant en fredet plett
Stedet skulle være vårt eget
Vår verden
Noen bjørketrær og en liten hytte
Det var en løfterik morgen



Da mørket falt på
Gikk vi fra det kjølige vannet
Til et sprakende, gnistrende bål
Varmen fikk oss til å gløde
Av kjærlighet
En kjærlighet vi snart skulle få dele

Vinen drakk vi av det samme glass
vi følte oss som en..
Din varme hånd omsluttet min i et fast grep
Jeg ga deg mitt hjerte
som bare lengtet etter deg
Jeg druknet i dine vakre øyne
Matt i knær, skjelvende av forventning

Der ble vi to ett
enkelt
uten ord
hud mot hud
øyne i øyne
Ett for første gang

VILLFUGL

Du bor i en verden
Full av
Krig, nød og ondskap

Du trives ikke blant
Kalde, følelsesløse mennesker
Denne kalde, brutale realitet

Du trenger
Kjærlighet
For å spre dine vinger

Du regner ikke menneskeverd i
Penger eller andre statussymbol
Slike ting bryr du deg slett ikke om

Du vil leve et sted der
Gresset er grønt
Hvor det finnes lys og varme
Ikke krig, nød og ondskap
Kun vennlighet og aksept

Får du ditt eget Paradis, Villfugl
Kan du leve
Med lys, varme, en trygghet
Uten krig er Jorden Paradis

Du drømmer deg bort
Til fjerne strender
Håpet og troen er i ditt bankende hjerte
Du er en Villfugl

Du står alene
Med troen og håpet
Vondt og inderlig alene er du
Kjære Villfugl, drøm deg avsted til ditt Paradis

I en verden som denne
Vil du visne
Du har ikke en sjanse her
Hvor alt er en konkurranse
Alle vil vinne

Du vet du er en
Taper
En utenforstående
Fellesskapet er ikke ment for deg
Flykt, spre dine vinger mens du ennu har tid...

DRØM

I en hytte alene
Fredelig og fint
Ingen vil forstyrre meg her
Her har jeg det jeg trenger
En sovende hund
Lystig fyr i ovnen
En stor kanne deilig te, rykende varm
Utenfor vinduet ser jeg fjellets farger
Praktfulle høstfarger
Så langt øyet kan nå
Jeg drømmer meg bort
Blir fortapt i naturens skjønnhet

Der kommer tåken
Tåken er min venn
Langsomt siger den inn over landskapet
Stemningen er trolsk, nesten magisk
Tåken har innhyllet hytten

Ut av tåken
stiger mine drømmers Prins
Vakker og stolt står han foran meg
Han griper min hånd, følg meg...
Vi beveger oss i tåken
Svever sammen med tåken
Bort fra alt

Ingen kvelende angst
Ei heller bitre tanker
Heller ingen sorger finnes
Min Prins

Han trykker meg mot sitt bryst
Her vil jeg være
Alltid

Litt etter litt vender jeg tilbake
Til en virkelighet
Det er kaldt her, fryser
Mørket har senket seg over fjellet
Ilden er iferd med å slukne
Teen er kald
Hunden klynker i søvne

Min Prins er borte
Askepott venter
Venter på Prinsen som ikke kommer...

Gardens of Delight

Min kjære

Kan du si meg hvorfor..
er du så trøtt av meg nå?
Vil du ha en annen for denne natten også?
Svikter du meg, eller leker du..
Du leker med ild, kjære!


Hun er jo så varm og myk
Ulik meg
lener seg tungt over armen din
Du ser skjønnheten i armene dine
Hva tenker dere på
Er det lyst jeg ser
I hemmelighet ser jeg
Ser og lider

stille


Dere er så vakre og sterke sammen
Sikre på dere selv
Du stryker henne ømt
Dine lepper møter hennes
Dere ler intimt sammen
Jeg er fascinert
Din kone ser, og dere ser....skadefro


Nå gråter den svekne ektemann
I mine armer
Tårene er for den andre
Hun som var bedre i denne natt
Dunsten av hennes parfyme tetner i halsen min

Ville du deg selv så vondt nok engang?

Det er ikke over enda
Imorgen er atter en dag...med en kommende natt

ØNSKEDRØM

Si at du vil vandre med meg inatt
Glemme sorger og bekymringer
Le av ingenting
Bare være til for hverandre


Jeg er jo din, min kjære
Hold om meg
La meg lene hodet og høre dine hjerteslag
Ta min hånd
Jeg lengter efter deg


Vekk meg med et kyss
Varm meg før dagen gryr
Vi er sammen
Lever for hverandre
En stakket stund

Takk, min elskede!

4 lys

Jeg har fått fire lys å tenne
Det første lyset tenner jeg for deg
du som ikke er her mer
I mitt hjerte har du evig liv


Det andre lyset tenner jeg for
Alle som lider nød
La de få en fremtid
Må håpet tennes i deres øyne


Det tredje lyset tenner jeg for
Mine barn
De kjære skatter som gjør
Livet rikt
Mamma elsker dere så uendelig høyt


Det fjerde lyset tenner jeg for
Menneskene
Måtte vi alle ta vare på hverandre
Vise medmenneskelighet og varme
La oss ta vare på hverandre