Såklart for en fibent venn nok engang, er vel kun de som får meg til å bedrive med mer sivile gjøremål, liker meg godt i den hardangerske roen. Her er oversiktelig trafikk, en enslig rundkjøring, ingen veier med biler som kjører så fort i mange felt, her nøyer de fartsgale seg med den veien som er i det minste.
Heller dårlig med store butikker også - passer meg ypperlig.
Vel, nå kan jeg bruke dagene frem til onsdag til å mote meg opp til neste bytur, denne gangen husker jeg kanskje veiene, de kan vel ikke endre seg så enormt på en 10 dagers tid, forhåpentligvis, men ikke godt å vite...
Fikk tilogmed den tvilsomme æren av å se Bybanen på nært hold, egentlig føltes det som om den kom rett imot meg like ved Nesttun, bevares så slitsomt det må være å orientere seg i disse trafikkerte strøk! Slike som meg burde vært utstyrt med en peiler, slik at man kunne bli geleidet inn på rett bane i trafikken, herlighet, snakk om bonde i byen, da.
Har tittet på hus i Buskerud, sånn ca. i Hallingdal, der føles det rett å være, ikke så mange veier, hadde passet med klima og trangen til å være for seg selv.
Her henger klesvasken foran byggtørkeren idag, regnet kom så brått idag. Optimistisk hadde jeg hengt ut masse pledd og ullsokker til tørk, men de måtte raskt ned fra snoren og inn i varmen, eller vinden fra tørkeren. Optimisme lønner seg tydeligvis ikke når man er meg har jeg funnet ut.
Derfor har jeg forsøkt å rydde/kaste endel rusk og rask, sånn i tilfelle flytting, begynner å komme meg etter feber og elendig følelse i kroppen, da kommer rastløsheten tilbake.
Trøttheten har takk og lov avtatt, og er litt mer orientert om tingenes tilstand igjen. Såpass at jeg kun svarer mobilen når det er et kjent nummer, like paranoid osv.
Eneste jeg har hatt styr på, er å passe på at frøken operert har fått god mat og medisinene sine.
Tankene tusler sine egne veier, ikke alltid å takt med kroppen, søvnen har omtrent uteblitt etter det grufulle marerittet, det er fredagskveld og jeg lengter til roen som finnes på fjellet.
Forsøkte å holde litt i fotoapparatet, men armene var ikke riktig sterke nok enda, de bør ihvertfall se til å komme seg, ikke lage kluss for den de henger på.
Himmelen er pen for tiden, av og til dukker det opp et flott rosaskjær over fjellene, bare synd ikke disse tingestene er med meg.
Vel - vel, hva gjør vanlige folk en fredagkveld - koser seg med god mat, tar seg en tur, går på kino eller restaurant?
Jeg skal lukke ytterdøren og slippe varmen inn, tror jeg, kanskje finne litt varm drikke og nyte synet av at det er litt renere og noe mer ryddig for en liten stund...
Er merkelig fascinert av denne fallerferdige, hva det enn er...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar