Blir fysisk dårlig, svetter, blir kvalm og alt flyter sammen til en fargepalett og en kakafoni av lyder.
Idag fant ikke husfar tilstrekkelig med mat i kjøleskapet, har sett det samme selv, bare ikke klart å takle å orientere meg i butikken.
Slikt som er dagligdags for hvermannsen er en stor og omtrent uoverkommelig handling for gamlemor her.
Når dørene til butikken åpnes, er det et stort og tomt gap, kanskje ser jeg skumle tenner i åpningen, som en haikkjeft klar til å klappe igjen.
Har tidligere klart etpar minutter i matvarebutikken, men da går jeg kun rett bort til hyllen med leverpostei, vaskemiddel og der kyllingen ligger, kanskje også etpar brød. Da dette er i hende, ja, jeg glemmer å ta med vogn, eller kurv - dette måå gjøres i all hast. Når armene er fulle nok, prøver jeg på raskest mulig måte å manøvrere meg til kassen og UT. Kroppen skjelver og butikkminnene er som et hav av farger og sterkt lys. Tror ikke jeg vet hva som finnes der sånn egentlig, er bare lettet over å ha kommet ut av haikjeften.
Derfor har jeg memorert hvor det lille jeg ønsker å handle befinner seg, men er det noe jeg må lete etter, må jeg melde pass. Takler ikke stå ved ostedisken og gruble på hva som er hva, alt ser likt ut. Rasker med det som ser mest likt ut til det jeg tror kan passe.
Samme med brød, posene med kneipp brødet skiller seg litt ut, derfor er det brødet. Smak, innhold og slike bagateller er totalt borte.
Hva skal vi handle idag, da?
Tenker på det jeg fikk beskjed om for under en time siden, det er borte fra minnet allerede.
Slike dagligdagse nederlag er ganske vanlige, hvorfor kan det ikke være som i riktig gamle dager? Dengang man kunne få varene hjem til seg, eller ha en pike som kunne gå ut og gjøre ærend. Ikke at jeg går og ønsker meg tjenere, men bare sånn i ny og ne, et menneske som man kan kontakte og overlate riktig skumle gjøremål til.
Ikke er det noen seier å komme tilbake til huset og ha klart oppdraget, heller. Da er man så utmattet av å ha oppholdt seg i haikjeftens grep at utmattelsen erlik å ha hoppet utfor et stup og tilfeldigvis landet med minimale skader.
Man kan se det positive i det, da...hverdagslige gjøremål blir ekstremsport.
Mange måter å være i bås på
Det finnes butikker som leverer hjemme hos kundene sine .. jeg har selv benyttet meg av dette - men det er noen år siden da .. vet også at nærbutikken vår leverer til privatpersoner - men er litt usikker på hvem og hvorfor.
SvarSlettDet er så utrivelig å føle det sånn som du gjør .. selv hadde jeg store problemer med å gå ut med søpla eller hente post - i tilfelle jeg skulle møte naboer eller andre ..
Ikke at det gjorde noe hvis jeg virkelig møtte på dem .. men jeg håpet at jeg ikke gjorde det - hadde liksom ikke noe å snakke med dem om ..
Er vanskelig å komme med noen gode råd her .. er ikke noe poeng heller - for dette er det du som vet best hvordan du skal takle og inntil du klarer det - så klarer du det ikke. Ingen skulle hatt lov til å tvinge noen til å gjøre slikt når det føles så vondt. Håper bare du klarer å komme deg igjennom dette etterhvert.
Sender deg uansett en stor klem :o)