Noen ganger

ønsker jeg at det var en som kunne bare si de enkle ordene, "Jeg forstår deg", akkurat i hvilken sammenheng er litt uvesentlig, bare, de 3 enkle ord. 
Noen ganger planlegger man litt hva man skal skrive, når man, eller jeg, setter meg til tastene, er det som om alt går sine egne veier.

Jeg forstår deg, de ord innebærer så mye, synes jeg, enkle ord, men det er ikke alltid like enkelt å forstå det den andre parten mener man bør forstå, men man kan i det minste gjøre et ærlig forsøk på å se, lytte og forsøke forstå.

Jeg elsker deg er også 3 ord, mange ganger bli de lettere sagt enn de 3 andre ordene, merkelig?  Jeg synes det, å forstå noen, det krever litt tankegang, tid og kanskje en ørliten smule innsikt i en problemstilling.  Jeg elsker deg, jo, det sier jo mye det også - selv setter jeg utrolig pris på å få gjennomdiskutert et emne som enten opptar andre, eller noe rundt min egen navle.  Det siste blir såpass kjedelig, derfor liker jeg bedre å forsøke sette meg ned å tenke over det andre lufter, bare den tilliten, man skal være meget forsiktig å ikke bryte andres tillit.  Har selvsagt mange ganger opplevd å gi noen tillit, ofte har det gått fullstendig på tverke.  Nå for tiden synes det å være lite respekt for å ta vare på andres betroelser, derfor er mange muligens også tilbakeholdne med å åpne seg.  Om de først klarer det, er det som å få en gave, gave av tillit, og den skal man passe på og stelle med.

De siste årene har jeg blitt betrodd mange ulike problemstillinger, ingen er røpet, og alt bor her og kommer ikke videre med mindre den som betror seg ønsker det.

Noen kan ha hatt så "enkle" problemer som å oppdra en hund, akkurat det høres såklart ikke særlig komplisert ut, men kan for enkelte være det.  Det kan være en like stor nederlagsfølelse det som å føle at man mislykkes i andre av livets irrganger.

Enkelte betror saker og ting som ikke egner seg på trykk, selv her, det er lovet å være privat, og det blir det.  Noen har enklere problemer, som å velge et eller annet interiør, men for de virker det som om det er store saker, dette blir litt utenfor min fatteevne.
Selv er jeg ikke flink med ting, det er dødt og kan erstattes, verken følelser, eller endel andre problemer er av en slik karakter.

Som religion, der har visst mange problemer, det er et så stort felt, og opptar mange.  Jeg blir veldig glad når folk rett og slett er ærlige og forteller om de er troende, eller ei, så mye enklere å forholde seg til konkrete svar på noe.
Siden jeg ikke tror på så mye, er det likevel interessant å høre hva endre mener om tro, ikke tro.
Hva og hvor vi skal når vi forlater denne verden, noen mener vi flyr opp blant englene, andre er redde for å havne i helvete pga. endel gjerninger som burde vært ugjort.
Dette har jeg ikke annen erfaring med enn at jeg ser noen avdøde og hører deres ord, eller beskjeder.  Såklart ikke lurt å fortelle andre, dette kan altfor lett tolkes som psykoser og scizofreni.  Vel, har som regel sluttet å formidle beskjeder, kanskje de tross alt bare eksisterer i mitt eget, for tiden, ganske forvirrede hode.

Merker jo til tider at tankene er andre steder enn de skulle vært.  Det er rart der de vandrer rundt på egenhånd, akkurat som de vil ha en ferie uten kroppen min på slep. 
Det er faktisk på grensen til å være nesten morsomt, en film hvor tankene er på tur, på en måte, uten "eier".

Mine notater har sjelden noe særlig fornuft, sikkert ikke denne gangen, heller.
Slik jobber da mitt hode, litt i den retningen, og så i en annen retning.
F.eks. en tanke som falt meg i hodet nå som tastene trykkes ned...rødhårete trenger 20% mer anestesi enn mørkhårete ved kirurgiske inngrep.  Slikt er det forsket på, men hvorfor sitter jeg her og får slike uvesentlige opplysninger ramlende ned når det ikke er bruk for det?  De burde da heller kommet i en sammenheng hvor det var bruk for slik informasjon, hehe, akkurat som om jeg skal bli anestesilege, da...men det hadde jo vært litt artig å ha diskutert det med en som var enestesilege - treffer ikke så mange av de på bygda her, heller.  Og enda mindre sannsynlig er det når man sliter med å tørre å bevege seg ute!

Vel, som så mange ganger tidligere, tankene vandrer, og ordene "jeg forstår deg" blir sittende igjen.

Du forstår, du...