Infatuated
Får som vanlig ikke sove, forsøkte, men dette rare ordet surret rundt.
Det betyr vel en forelskelse, lidenskap, pasjon for noe, sannsynligvis kortvarig. Samtidig som ordet dukket opp, så jeg et gult rom en liten gang/vindfang. Det var ikke et nytt rom, et eldre rom, koselig, med den gule fagen, til vanlig liker jeg ikke gule rom, rommet hadde etpar høye vinduer med hvite blondekapper.
Det var et slag syn i våken tilstand, eller igrunnen verken våken eller sovende, en annen tilstand hvor syn, lukter og smak kan komme. Her var det litt "gammel hus lukt" blandet med grønnsåpe. Et bord var også i denne gangen, et bord med markblomster.
Kom til meg selv med en fredfull tilstand, men ble veldig våken, dette var en intens, kortvarig "forelskelse", ikke forelsket, mer forelsket i tilstanden som så kortvarig ble meg til del.
Noen ganger er det greit å se noe man ikke forstår seg så mye på, men dette ga ingen mening, kun at det virket utrolig kjent, rommet. Da vekkes nysgjerrighten, har man vært der, skal man dit, er det noen man kjenner som har, skal eller tenker på et slikt rom, mange spørsmål uten svar. Det kjennes som en irriterende kløe på innsiden av hodet, vil ha svar, NÅ!
Kjenner det blir enda en natt med minimalt med søvn, jeg lengter tilbake til den fredelige tilstanden, den kortvarige lidenskapen for lidenskapens del, lengten etter en indre ro, hvile, solgult rom med markblomster.
Kanskje dette var en vennlig sjel som ba hodet ta en hvil fra de leie tanker, de som aldri hviler, de som ligger rastløst under overflaten av kunstig tvungen ro.
Man må huske på alltid å være rolig, ikke la seg affisere, langt mindre bli oppbragt over noe(n), de fleste følelser skal dekkes av et skinn av ro, fornuft, og å være ansvarsbevisst.
Livet leker ikke lengre, latteren har stilnet og rastløsheten er tilbake.
Det betyr vel en forelskelse, lidenskap, pasjon for noe, sannsynligvis kortvarig. Samtidig som ordet dukket opp, så jeg et gult rom en liten gang/vindfang. Det var ikke et nytt rom, et eldre rom, koselig, med den gule fagen, til vanlig liker jeg ikke gule rom, rommet hadde etpar høye vinduer med hvite blondekapper.
Det var et slag syn i våken tilstand, eller igrunnen verken våken eller sovende, en annen tilstand hvor syn, lukter og smak kan komme. Her var det litt "gammel hus lukt" blandet med grønnsåpe. Et bord var også i denne gangen, et bord med markblomster.
Kom til meg selv med en fredfull tilstand, men ble veldig våken, dette var en intens, kortvarig "forelskelse", ikke forelsket, mer forelsket i tilstanden som så kortvarig ble meg til del.
Noen ganger er det greit å se noe man ikke forstår seg så mye på, men dette ga ingen mening, kun at det virket utrolig kjent, rommet. Da vekkes nysgjerrighten, har man vært der, skal man dit, er det noen man kjenner som har, skal eller tenker på et slikt rom, mange spørsmål uten svar. Det kjennes som en irriterende kløe på innsiden av hodet, vil ha svar, NÅ!
Kjenner det blir enda en natt med minimalt med søvn, jeg lengter tilbake til den fredelige tilstanden, den kortvarige lidenskapen for lidenskapens del, lengten etter en indre ro, hvile, solgult rom med markblomster.
Kanskje dette var en vennlig sjel som ba hodet ta en hvil fra de leie tanker, de som aldri hviler, de som ligger rastløst under overflaten av kunstig tvungen ro.
Man må huske på alltid å være rolig, ikke la seg affisere, langt mindre bli oppbragt over noe(n), de fleste følelser skal dekkes av et skinn av ro, fornuft, og å være ansvarsbevisst.
Livet leker ikke lengre, latteren har stilnet og rastløsheten er tilbake.
Tanker bak en lukket dør
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar