Disse tåkeskyene ser jeg så ofte her, de kan sige rundt, til å begynne med skvatt jeg til litt, nå har jeg vennet meg til det. De kan også være kalde, tåkeskyene, noen ganger skifter de form, og blir til konturer av mennesker?
Føler et sterkt nærvær av en dame med sort kjole og hvitt forkle med bryststykke. hun har mørkt hår, delt i midtskill og det er glatt trukket tilbake i en stram knute i nakken. Hun går med effektive, lette steg, som om hun er på vei med mange gjøremål. Et nøkkelknippe med store, gammeldagse nøkler henger også rundt livet hennes. En dag jeg hadde vask i maskinen, lå det et gammelt nøkklknippe på vaskemaskinen, hadde ikke sett dette tidligere, det var som om det kom en beskjed fra henne "ta vare på disse for meg inntil videre, jeg henter de senere". Nøklene henger nå i kjelleren om hun skulle trenge de.
Så har vi den eldre herren, han som går med tyngre steg ovenpå på soverommet som vi noen ganger bruker. Han hoster veldig, har også litt gubbeaktige klær, en streng, litt krumbøyd kar, vant med hardt arbeid.
Han har en gulnet undertrøye med rutet skjorte og opprullede ermer. Skjerten er ikke så ren. Buksen er grå, og han har gammeldagse bukseseler, og et stort, engang hvitt lommetørkle som han spytter i. Han er mer den irritable typen, og tar lite hensyn.
Hvem som dytter meg i siden, slamrer med dører, eller åpner døren ned til kjelleren vet jeg ikke, hundene merker denne energien, for de blir rabiate, og bjeffer dit hvor kulde, eller lyd kommer fra.
På en måte er dette ubehagelig, på den andre siden ser jeg det litt positivt, vi er flere som merker dette. Mange ganger har det skremt omtrent vannet av meg, særlig da vi var nyinnflyttet og ukjente med aktivitene her.
Første gang døren til kjelleren åpnet seg, trodde jeg at jeg hadde slurvet med lukkemekanismen, men det hendte om og om igjen, bråkte mer og mer. Vi hadde ikke pakket opp alle kartongene da, så jeg stablet noen ganske tunge kartonger foran døren, det ble ikke fredeligere, da ble tydelig noen irriterte fordi døren var vond å åpne, så da begynte andre dører å bevege seg, selv taklampen i stuen svaiet.
Etter at dette hadde stått på en stund, ble jeg såpass redd at jeg ringte til en healer, selvom det var sene kvelden.
Fikk beskjed om at hun kunne kjenne alt som skjedde her, det var såpass at hun følte seg syk og kvalm under samtalen. Siden jeg har hørt at hvit salvie er rensende, tente jeg dette mens vi snakket, bråket ble temmelig intenst en stund, etterhvert avtok galskapen. Healeren lyste fred over stedet, det hadde vært en gammel vikingplass her, og området var fylt av onde energier. Dette kan man tro på, eller la det være, men for de som kommer hit, vil de etter en stund merke en tung luft, og tetthet.
Healeren fikk vekk "verstingene", de 4-5 andre som hadde tilhørighet her, de kunne hun ikke få bort, så de burde vi bare finne oss i skulle få være her. Greit nok det om de ikke lager mer trøbbel enn de gjør nå.
Dette er den første plassen vi har bodd hvor det virkelig føles direkte ubehagelig, dyrene har vært mer syke, vi er mer syke, og vi er stadig trette og utmattede. Når vi kommer bort fra huset en natt, eller flere, bedrer alt seg, underlig. Dessverre hjelper det lite å komme i banken å be om lån fordi man bor i et hus med andre, mer usynlige mennesker...
Dette er kun en brøkdel av hva som skjer, og jeg merker det er tungt å skrive, noen liker det ikke.
Godt med gode venner!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar