mandag 12. september 2011

Man skal da være glad?

Engang følte jeg glede
Over hva?
Barna som ble født?
Fostrene som døde?
Ekte skap - det ensomme skap?
Skilsmisse fra en som likte piller og alkohol bedre enn familie?
Jo, da ble jeg glad
Slippe det sleske fliret
Gjemme sannheten om det mislykkede skap
Glemme onde ord
Nedlatenhet, frustrasjon
Aldri mer ned på kne
Aldri mer revet overende
veltet ned i en smerteri
få nattkjolen flerret av
Siste gangen
Husker så godt
Spydige ord
Hvor ekkel jeg var
Med nyoperert nakke og stiv krage
Dumpet ned i en sofa
smertene skjærer seg først inn i hodet
Vondt?
Nei, jeg fortjente det
Vondt?
Nei, kroppen var det, intet mer
Etterpå
Blodet nedover lårene
Skitten
Ikke jeg
Det var ikke meg som dusjet
Skitten ble han som behandlet sin fraseparerte kone som dritt

Skitten?
Ja, i et hode som ikke kunne vaskes
Skitten i tankene - de som ikke kan vaskes og skrubbes bort

Til det svinet ga jeg mine barn
Nå er jeg skitten
Skitten langt inn i sjelen

Angrer?
Ja!
Hver dag
Jeg kunne og klarte ikke annet
Hadde ingenting
Ingenting å gi
ei å tilby
Dette vil nage for evig tid
Straffen min tar jeg nå
Savnet er stort
Guttene mine
født av et for svakt menneske
Tiltaksløst
Vet mine handlinger har smertet

Straffen min er
Evig helvete resten av dagene her
Hvorfor ønske å bli gammel?
Leve helvete lengst mulig?


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar