Ikke fordi jeg har så mye imot sommer, men den har vært overordentlig ufyselig, rett og slett trist, håper andre har fått mer ut av den enn jeg. Ikke slik at jeg unner andre å ha det like på trynet som min sommer, vel - enkelte kunne nok hatt godt av noen "shit happens" opplevelser, når jeg tenker meg om.
Dårlig start på våren var nok å miste nylig funnet riktig god venn, men det var jo før sommeren, likefullt syntes jeg opplevelsen farget tiden fremover, eller tok fargene bort. Kommer nok an på hvordan man ser det. Vel, savnet er der enda, og det er godtatt av de som står nærmest.
Sommeren bød på flere tap, riktignok ikke av tobente, men for meg er det like stort å være tobent venn som firbent og vice versa. Tobente viser seg stadig å skuffe.
Igår og idag er sykedager, siden returen fra sivilisasjonen, har jeg vært superdårlig, smerter har fått enda en ny mening, tårer renner, nesen er tett, bihuler verker og hodet summer som et vepsebol. Trøttheten er overveldende, kroppen vil ikke virke i det hele tatt, er vel slik det skal være, da.
Psykologtimen ble glemt i smertehelvetet, denne gangen kom det ingen sms, heller. Regner med at timene er over sånn sett, er vel ikke det store tapet, akkurat siden jeg ikke tenkte det ville ha den overordentlig store effekten.
Noen som ikke har forstått at det har blitt høst, er fluene og vepsene, men de mest enerverende er innpåslitne fluer.
Hvor man snur seg, surrer og er de, på kopper og krus, på mat, ekle småkryp!
September er en fin måned å reise til fjells på, er lov å sende er ønske til noen man ikke tror på, enkelte sender sine bønner til gud, jeg sender de nok ikke dit...
Kan jo glede oss over at byggvarmeren i det minste har startet arbeidet sitt nok engang.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar