..en liten sak i det store alt

Vender tilbake fra mine psykopatinteresser for en stund, kommer på at jeg leser noe som rører meg, en blogg.

Joda, det hender jeg gjør slike ting også, titter inn i andres tanker, og det de gir av glimt av sine liv.
Har noen blogger jeg følger, selvsagt stort sett i det stille, noen er nok mer ment for mine øyne, de lar seg kommentere.
Har en jeg ikke kommenterer, den er mitt lille fristed, jeg gleder meg over tekst og bilder - vakre bilder, særegne bilder, bilder som rører.

Vel, sitter tilbake med mange kommentarer i mitt stille sinn, tanker flyr, som vingeslagene til en kolibri må de haste videre, i all hast.
Dessverre.
Tenker, har en stille samtale, gjør ikke mer enn det.
Kanskje, kanskje, kan tanker være en samtale, ihvertfall kunne jeg ønske det.  Formidle noe, strekke ut en hånd, i vennskapets tegn.

Istedet blir jeg en kolibri i nervøs flukt bort fra alle ønsker om ord, samtaler og det imøtekommende vennskap.