Siden jeg nå har startet på en lengre periode med å prate i søvne, sånn skikkelig lange monologer etter sigende, synes jeg nesten at jeg har fått en sær personliget. Haha, som om ikke den var der tidligere også! Det synes å være noe interessant dette med søvn og hva man driver med i søvne, igrunnen bør jeg nok sove for meg selv.
Nå skulle jeg ikke skrive om dette emnet, jeg er et skikkelig rotehue, men jeg skriver, vas, vås og tull og ball.
Skriv selv...
Joda, jeg skriver for harde livet så tastene blir gode og varme, et elskovsforhold til tastene, erotiske taster, taster som former seg deilig under hendene, er ikke det luksus mon tro?
Avisen har fått mine ord, Foreldre og Barn har fått de, Hund og Fritid fikk også oversendt artikler som ble trykket, spennende - spennende. En bok for nevrokirurger har fått noen betraktninger og bilder, joda sannelig får det på fram/frem eller det går. Hvem det går for, kan man selvsagt stille spørsmål ved. Å, er meget underfundig i aften, rent så jeg snart letter fra min fete bakende.
Igår var undertegnede en smule ufin overfor en maler, ingen dårlig samvittighet av den grunn - feil maler og feil mottaker enkelt nok. Ikke helt enkelt når maleren har gjort et bestillingsarbeid som gave til denne hersens neste lørdag dagen, og giveren er mannen i huset. Hadde maleren vært den rette, ville maleren fått med seg budskapet og laget noe severdig.
Igår aften ville jeg være enda mer ufin og ta mobiltelefonen fra mannens hender og si ufinheter i mikrofonen, gjorde det ikke og angrer.
Ord som igår aftes var så viktige, jo de føles enda mer viktige idag. Det sies man skal sove på ting, jeg sov og mener enda det samme om saken i våken og edru tilstand. Nei, har ikke startet på et alkoholprosjekt, men mange ganger kunne jeg NESTEN ønske alkohol var godt, dette kunne muligens dempe sinnet overfor endel personer.
Ord kan være flørtende, myke, saklige, usaklige, spydige (der er jeg talentfull), sindige, kort sagt, ord er ikke bare ord.
Dette emnet ord fikk jeg sist helg diskutert litt med Matilde fra Oslo, vi småfilosoferte litt over ordenes makt, og ordenes evne til å såre. Vi har begge blitt ordsåret, hvem har vel ikke det?
Antagelig fordi man har evnen til å irritere på seg en stein?
Noen ganger er det koselig med godord, andre ganger betyr det ikke så mye hva som blir sagt, atter andre ganger er taushet gull, da kan jeg være flink til å få frem gull også.
Gullkorn som kommer i søvne har man da ikke slik kontroll over, bør man muligens sove med noe som lukker ordene inne for å være på den sikre siden? Mangt man kan undre seg over en lørdag aften.
Ved å tenke etter, er det en brøkdel flatterende ord som har ramlet over meg, det er ganske visst en årsak til dette, faktisk har jeg ved nærmere ettertanke kommet frem til at det kan være det samme.
Ingenting kommer i en lukket hånd, og ingen godord ramler inn til et lukket sinn.
Ser en hjernedød film om romantikk, det passer nok meg godt !? Mulig det passer en fjortis, og mentalt bør fjortisfilmer passe ypperlig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar