Igår var det en merkelig dag også, regnet skyllet selvsagt ned, hvilket snart er mer normalt enn ikke.
Polakkene fikk hundene til å bjeffe mye, oj - disse polakkene...Enkelte ganger lurer jeg på om dde tror dette er en form for dyrehage, de kan stå og se inn på hundene, flire, rulle seg en røyk og stirre enda mer, tilslutt ler de etter å ha fått hundene helt i "taket", da går de. Polakkene altså, rare typer.
Ønsker meg et gigantisk skilt hvor det står noe skremmende, det måtte vært et gult et, skikkelig oppsiktsvekkende.
Kanskje de liker å titte på ombyggingsrotet utenfor også, ikke vet jeg.
Likevel tenker jeg denne dagen som underlig, våknet med den rare klumpen i magen - da kan ting skje. Skje din vilje som det heter i Fader Vår.
Den setningen får meg til å tro at vi er danser omkring i tråder etter Guds vilje, uten egen vilje.
Godt jeg ikke har troen på noen Gud har jeg funnet ut, tror det ville vært slitsomt, eller kanskje ikke? Virker som mange kristne har et eget samhold, adventistene var flinke til å inkludere hverandre og eksludere "de andre".
Kanskje man skulle blitt medlem av en sekt for å lage arbeidsdugnad? Neeeeeei, litt spinkelt grunnlag for å bli sektmedlem, ei heller de rette intensjoner.
Joda, jeg var så heldig å få en klippekunde igår - tenkte at klarer jeg den "jobben" litt hendig, kommer de kanskje tilbake. Var smånervøs av å sette saksen i den hvite malteserpelsen, fikk klippet av en halv 4 liters brødpose med pels uten at det egentlig vistes så mye etterpå. Slikt jeg kaller jukseklipping, eller lureklipping. Det skal ikke se ut som om hunden er så klippet, men den har likevel blitt det. Var lettet da resultatet av juksingen ga fornøyd eier, jeg og noen lapper i spareskuffen.
Da blir det en rar dag av det, klarer ikke å la være å gjøre mitt beste, en form for prestasjonsangst om man kan si det på den måten, det er ikke bare pels for hundefolk, men en annen form for kunst, disse ihuga maltesereiere er noe eget, der må alt være på stell for den lille "moppen".
Noe annet som undrer meg er disse fjernhetstilfellene jeg åpenbart lider av. Verden forsvinner nesten, og det åpner seg en film som ruller, handlingen i filmen er så livaktig, den inneholder smak, lukt og stemmer.
Sist film handlet om mannen i huset som satt sammen med en dame som snakket østlandsk, hun hadde et ark med noe skrevet på, og hun sa helt klart og tydelig "kom, dette må du lese", i tillegg var det en markant duft av kaffe.
Lever meg slik inn i disse episodene at de føles reelle.
Har også merket noe spesielt med september måned, det startet i mai engang. Noe skjer i denne måneden, og jeg lurer slik på hva det kan være, det er noe som er viktig for noen jeg kjenner.
Ser ut til at andre saker er på gang her idag, undrer meg på hva...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar