The Great Pretender lyrics
(Album: Greatest Hits 3, 1999)

"Oh yes I'm the great pretender (ooh ooh ooh)
Pretending I'm doing well (ooh ooh ooh)
My need is such
I pretend too much
I'm lonely but no-one can tell

Oh yes I'm the great pretender (ooh ooh ooh)
Adrift in a world of my own (ooh ooh ooh)
I play the game
But to my real shame
You've left me to dream all alone

Too real is this feeling of make (make believe) believe
Too real when I feel what my heart can't conceal

Oh oh, yes I'm the great pretender (ooh ooh ooh)
(From: http://www.elyrics.net/read/q/queen-lyrics/the-great-pretender-lyrics.html)
Just laughing and gay like a clown (ooh ooh ooh)
I seem to be what I'm not you see (ooh you see)
I'm wearing my heart like a clown
Pretend that you're still around
Yeah-eah, wooh hoo

Too real (real) when I feel (feel) what my heart can't conceal

Oh yes I'm the great pretender
Just laughing and gay like a clown (ooh ooh ooh)
I seem to be what I'm not you see
I'm wearing my heart like a clown
Pretend that you're
Pretend that you're still around."


I gamle dager hørte jeg mye på Queen, sikkert som de fleste dengang i hine dager, altså for evigheter siden.

The great pretender er vi nok mange, vi later som, stadig later som om livet er bra, ting går godt - igrunnen er vi mange som ikke føler det på den måten, vi forestiller oss.  Kan ikke si, eller vise at ikke alt er i skjønneste orden.

Heldigvis er jeg stilt i den posisjon at jeg slipper å forestille meg for mange, ikke kolleger, venner, familie, eller andre bekjente.  Er vel mindre enn en håndfull som vet hvordan jeg har det.
Jeg burde sikkert være så lykkelig og glad, men er det ikke, ikke sånn bunnlei som vil forlate verden nå, men alt er tungt, som å gå gjennom tung, våt snø, kanskje?
Fremdeles vil ikke hodet fungere skikkelig, jeg gruer meg for å gå ut, gruer meg for å komme tilbake, for å gå inn porten, videre forbi steder jeg ikke vil tenke på, og inn, inn i angsten, angsten for å ha kommet "helskinnet" fra utenfor, angsten for å være i huset.  Er husredd, redd for at noe(n) skal kunne finne på noe her, har en fryktelig angst for brann.  Derfor er jeg også redd for å være borte, borte fra de firbente, alle vet at om det skjer de noe, er jeg ille ute.  Er jeg hjemme, vet jeg at jeg ikke strekker til da heller.  Så mye bortkastet tid til å leve i angst.
Angst, sinne og avmakt.

At noe hendte i sommer, nei - den følelsen ligger der så utrolig tungt, tar glede og livsmot fra meg, tenker at dette skulle ikke hendt nå igjen, ikke når alt det stygge skulle være over og ting burde føles trygge igjen.
Er jeg hjemme, slipper jeg å forestille meg, slipper å kle meg ordentlig, slipper å tenke på hvordan jeg ser ut, det er fryktelig ork og tiltak og gjøre de daglige ting, om bare noen kunne forstått det!

Yes, I`m the great pretender - later litt noen ganger som om alt er OK, det er det ikke.