Jo, her i huset ble det litt sløving på morgenen, videre bollebaking siden jeg stadig er lysten på søtt og godt, deretter laget jeg mange tepper til hundene - sånt er gjort i en håndvending og litt moro. Da dagen gikk mot nesten litt tusmørke, viste været seg så vakkert at vi pakket en sekk og gikk på tur oppover liene her. Nøt den høtfriske luften, så karakteristisk for denne årstiden. Der fikk vofsene løpe og løpe, matmor kastet ball i alle retninger og nøt utsikten, så melisdrysset på fjelltoppene og hadde en stille stund med tid for ettertanke og refleksjoner over livet. Høres kanskje litt voldsomt ut, men det er bare noe som hører med når man finner seg en trivelig plass for seg selv uten ytre forstyrrende elementer, hundene forstyrrer ikke, de bare er der i livet, takk for det!
Selvsagt hadde jeg kamera med, hva har man ellers ryggsekk til:) Joda, jeg får såklart aldri nok hundebilder, litt landskap innimellom, men selvsagt betyr hundene aller mest.
I stillheten husker jeg den koselige kvelden og ønsker meg mange flere...
Dagens første prosjekt må testes av Amy, ser ut til at hun likte det..
De andre får de også, litt senere på dagen:)
Hva gleder vel et morshjerte mer enn å se barna more seg i full utfoldelse?
Da var melisdrysset kommet denne høsten også...
Joda, ok utsikt her oppe
Bare noen meter oppi lia får man plutselig et annet perspektiv igjen,
skal ikke alltid så mye til for å se på en annen måte
Måtte bare ta et veldig kunstnerisk bilde av STRÅ av alle ting...
Dette var nå virkelig kult, et tre! Og så et uklart Øystese sånn passelig bakkant, der
det hører hjemme, synes jeg...
Er jo ikke så glad i det stedet, heller, huff!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar