Stjernedryss: Utrolige venner

Jammen har jeg utrolige venner, trodde egentlig ingen gadd like meg mer etter å ha vært ute for "uhellet" mitt, jo - sannelig, sannelig går det opp og ned.

Dveler ikke så mye med hendelsen fra den 22.juni, mer med flere ubehagelige, uforklarlige episoder i ettertid. Noen kan man forskåne seg mot, som å si opp abonnementet på fasttelefon grunnet utrivelige oppringninger som ikke ga annet enn uhygge og lite sjelefred. Får være greit med mobil inntil saker og ting er nærmere avklart.
TTT - Ting Tar Tid, systemet maler sin saktegående gange, kommunen gjør selvsagt ikke slik de selv har skrevet i sitt eget vedtak, men denne gangen skal jeg ikke knekke som etter andre sorger, denne gangen skal jeg forsøke å bruke "de rette kanaler", med god hjelp, såklart, alene er jeg svak. For ikke mange dagene siden, kastet jeg opp da vi våget oss ut i verden, fremdeles skjer det når maten kommer i munnen, metallsmaken overdøver det meste. Kjenner den motbydelige smaken fra den andres munn og vil bare kaste opp hele tiden.

Hører endel på Manfred Mann musikk - de har tekster som treffer meg for tiden. F. eks å kaste bort nøkkelen og snakke med sine indre stemmer som ikke forteller noe, ja - blir mange forvirrende tanker, og inni hodet er der stemmer, de har ikke noe fornuftig å komme med, så forsøker å ikke lytte.

Shopping er igrunnen god "medisin", eller rettere skrevet å se på saker, selvsagt kun på nettet, da jeg ikke vil ut i dagens grelle lys, føler andre leser skammen min, æsj!

Stort var derfor steget fra gårsdagen, min kjære venninne N spurte så pent i solens varme om jeg kunne være så snill å kjøre henne noen ærend - joda, såklart prøver man å gjøre sine venner tjenester om det er mulig. N er god, har opplevd et og annet selv, så hun forstår og er ikke fordømmende, derimot støttende og utrolig skjønn..
Ærendene som vi skulle gjøre, var nok ikke saker hun skulle ha til seg selv som jeg trodde, da bagasjerommet i caravellen var fylt opp med roser, jord, gjødsel, potter, krukker og et vell av blomster, ber hun meg kjøre det hjem til meg, for dette skulle da være en gave fra henne...Herlighet, snille, gode N - som om hun skulle gjøre dette, da! Var så flau, utrolig hva enkelte får seg til å gjøre når de forstår andre ikke har det så bra!
Jeg ble så utrolig rørt, skal ta så godt vare på de historiske rosene som jeg bare klarer med mine ikke grønne fingre! Bevares så godt det føltes å sette fingrene i jord og plante nydelige blomster, gjorde det for 1 år siden - dengang Spurven så brått døde fra oss, godt å lage en minneplass til ham. Selvsagt var det N som også dengangen dro meg ut og ordnet det som skulle til...

Idag kom nok en overraskelse dalende i posten, et kamera med linse 75-300, og litt annet utstyr! Tror jeg har ønsket meg dette så lenge jeg har visst om speilrefleksapparat, zoom muligheter og digitale saker, såklart måtte linsen forsøkes umiddelbart, slikt får meg inn i en annen verden, litt mer bort fra Bellvue tilstanden. Noe så herlig, tenke seg til å stå i gangen og ta sylskarpe bilder på lang avstand! Selv Kvamsøy ble så nær, siden det regner, syntes jeg ikke det var lurt å ta herligheten med seg ut, vil ikke komme i skade for å ødelegge noe så viktig. Tenker på alle fosser, elver, vann, og natur som finnes i umiddelbar nærhet, og det er mange! Og man kan fotografere alt man vil og få det slik man ønsker, ihvertfall bedre enn tidligere! Bevares, utrolig at noe slikt daler ned til meg, da? Skulle nesten tro det var julaften og at jeg hadde sendt ønskeliste til julenissen om dette - har jeg vært snill jente i år, følelse, omtrent....ikke at jeg er jente, ikke er jeg snill og ikke tror jeg på julenissen, men noen er til tider snille mot en som meg også, det varmer så utrolig at noen orker ta seg bryet med å forsøke å glede meg, føler såklart det er så ufortjent, så jeg skal forsøke alt jeg kan å være snill...
På kort tid har det hendt så mye, fra 22.juni og til nå. Masse prat, endel papirarbeid gjøres, forsikrings selskapet og lege er involvert, blir mye for hodet, slikt noe. Vi overtar verdens nydeligste Nahjala, 2 dager etter at hun kommer, mister vi Bianca - en utrolig stor sorg nok engang. W har giftet seg og fylt år - dager som ikke mor lot seg merke med annet enn innvendig. Har fått lure konvolutter og blomster og kamera - det spinner i hodet, jeg vet ikke hva som er hva på en måte, berg og dalbane, magen opp og ned, ned og oppturer, glede og sorg, sorg og glede. Det har skjedd så mange ting på så kort tid, jeg blir litt forvirret av slikt. Det var i "forrige liv" slikt noe skjedde, da var det mye opp og ned, mye ned, tilslutt totalt ned. Følelsen er igrunnen velkjent, menneskene og omgivelsene er endret, som en teaterscene som skifter kulisser....

Jo, skal være snill, ikke ondskapsfull - gode hendelser er kanskje ikke forbi, time will tell.