Elton John Sacrifice

Husker jeg spilte denne meodien før  hver megling, den  ga mange svar følte jeg..

Skilsmissen var ikke noe "offer" , ei heller  noe tap.
Alle stener var  snudd  -   intet mer å finne.

COLD - COLD HEART, HARD DONE BY YOU, det var følelsen, sikkert følelsen til motparten også, om han noensinne hadde følelser i sitt kalde hjerte.
Melodien spiller jeg ofte, veldig ofte, ikke for å minnes følelsen av mitt kalde hjerte, men for å huske på hvor lettet jeg var over å komme ut av livet til en alkoholisert og pillemisbrukende ektefelle.

Meglinger er sjelden hyggelige, i særdeleshet den siste er brent fast i minnet.

Selv trodde jeg meglinger var en privat foreteelse, ikke forlystelse for familie.
Som vanlig kom jeg alene også til siste megling, glad for at det er 3. og siste gang.  På venterommet sitter han som gjorde hjertet kaldt, med sin far og to brødre, alle stoler var opptatt av "la familia", går litt bortover i korridoren og står og venter der.
Da når det hånlatter og obskøne ord bortover gangen, og ikke av det mindre grove slaget, heller.
De sitter tydelig og riktig nyter å snakke slik, så synd barna trodde farssiden av familien var så utrolig perfekte og plettfrie, tror de hadde fått bakoversveis om de hadde hørt hvordan de omtalte meg.  4 godt voksne menn sitte og fryde seg over hvor mange motbydelige ord de klarer å finne på meg, handlinger jeg skal ha bedrevet som er totalt fremmede, ikke at det spilte noen rolle, hjertet var så kaldt som det kunne bli, ikke hadde ordene innvirkning, men deres fullstendige psykopatiske og irrasjonelle fremgangsmåte overrasket meg noe, selv etter så mange år.  Og hvor fargerikt og fantasifullt jeg ble beskrevet, og med tanke på at min x svigerfar liksom skulle være en dannet mann...Ja, det var ikke mye dannelse i hans ordbruk denne formiddagen, heller ikke hos de antatt perfekte brødre.

Hvor liten og feig kan man bli, en voksen mann må ha moralsk støtte av familien på en privatsak, en voksen mann som hadde kalt min x svigerfar for far i omtrent 40 år, uten engang å være adoptert??  Ja, denne perfekte x svigerfar var i utgangspunket stefar til de to eldste sønner, men selvsagt lå det i familiehistorien at de var adoptert, det var opplest og vedtatt, og denne kortbente utgaven av en mannsling nøt stor respekt for sin gode handling, den ble rost i store ordelag av x svigermor i mange år.
Den antatte perfekte far hadde ikke tatt seg bryet med noen adopsjon overhodet, slik at han måtte tilstå overfor sine voksne, bestyrtede sønner at han ikke hadde utført denne storslagne handlingen likevel, jeg frydet meg i mitt stille sinn.  Nettopp noe slikt jeg hadde forventet av en som trodde så utrolig godt om seg selv og sitt perfekte liv.  Av en som oppfordret til ikke å lyve, jo - ironien var fin, når man lyver, vil som oftest sannheten komme for en dag, men det kan jo ta tid.

Da "hemmeligheten" ble oppdaget, ble det bølger i familien, kanskje en litt lettere hysterisk x svigermor, bl.a.  Ja, stakkar - tror damen omtrent fikk nervesammenbrudd, en plett på deres feilfrie fasade, dette ble da så altfor meget for en sart sjel som henne!
Hysteriet rådet en stund, bølgene la seg, og to godt voksne sønner ble min kortbente svigerfar til del...ja, om man lever, vil man vel se om flere familiehemmeligheter dukker opp som spøkelser fra fjernere fortid, men jeg antar moralen er at denne gangen burde ikke disse selvtilfredse karene kastet så mange steiner, som en boomerang, kan de treffe en tilbake....