torsdag 7. juli 2011

Noenting skal man ikke forstå

På min kjøretur i aftenregnet henter jeg to brev som lenge har vært i vente, men ikke har jeg nå falt for fristelsen til å gå til innkjøp av mer eller mindre nyttige/unyttige saker og ting.

Stor var derfor gleden over et tykt brev, som reneste medisin og balsam for magen, ikveld kan ro og noe varmt legge seg som balsam på opprørt mage og urolig sinn.

Første skålen gjør halsen myk
Andre skålen knuser mine ensomhets sorger
Tredje skålen søker min indre tørst - og fem tusen bøker finnes der
Fjerde skålen driver frem lett svette, og livets problem siver ut gjennom porene
Femte skålen renser min kropp
Etter sjette skålen snakket jeg med de udødelige
Når jeg snakker om syvende skålen kan jeg ikke mer -
en ren og lett vind stiger frem fra mine armer

Kvelden går sakte mot natt, regnet pisker mot optimistisk opphengt klesvask på snoren,
venner sover - mor beveger seg så stille som mulig, tenker...
varmtvannet har kommet tilbake, varme stråler venter på sliten kropp.
Vaske, skrubbe til huden er rød og sår.
Når natten gjør sin visitt, skal jeg varme meg på innsiden også, kanskje - et lite kanskje skal jeg for en gangs skyld på uker gjøre det med en aning av samvittighet som ikke er beksort?



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar