Nytt år populært - nyttårsaften

Liksom siste dagen i året, dette!  ok et år over, takk for det, sier jeg, 2011 var ikke oppløftende i det hele tatt, tvert imot.
Siden vi sover på skift grunnet valper og slikt noe, er det mor som er våken, får vel gleden av å se noe som farer over himmelen og høre noe pang, det er nyttårsaften for meg, vi liker ikke verken å ha, eller gå til folk, så takk for at man er i sine vante omgivelser, festligheter får være for den bedrestilte garde av befolkningen.  Sikkert den delen jeg misliker, pengefolkene, de som tror de er noe, de som vil være noe, og de som har så mange prosjekter og er selvdiggere de lux, bygger hus, tar vare på kroppen som et hellig tempel, trimmer, styrer og er aldeles hinsides når det gjelder mange ting. 
Har ingen nyttårsfortsetter, om mulig kan det være å mislike endel personer sterkere enn før, og å lengte etter at BN skal få et nakkeskudd, både som hevn og bare for å statuere et eksempel, først burde han vært pint langsomt.  Mengele hadde nok hatt interessante evner der.

Takk for at jeg kan si at ifjor avskrev jeg sønnen min, ikke i 2012, han er fremdeles luft, både han, hans kone og eventuelle avkom, det blir sikkert like store drittsekker som han selv er, så hvorfor bry seg.

Har ikke sett det siste barnebarnet enda, men det får nå våge seg, her er nok smått rundtom på stuegulvet, trenger ikke mer skrik og støy.  Avkommet har kommet vel inn i verden, så den delen er over.  Ikke er jeg så opptatt av andres barn, heller.  Jeg har ikke så mye tilovers for barnets far, han er av sosietetsfolk, og det holder for meg, fattiglusen. 

Ellers øsker jeg selvsagt alle valper gode liv, og mesteparten av hundeflokken, etpar av de kunne jeg tenkt meg å slippe å se, men får vel leve med de til de har fått noen år til på baken.  
De lyse hundene er desidert de mest harmoniske og trivelige, de sorte har verken sjarm, eller noen andre tiltalende egenskaper, det er i mine øyne, da...Og jeg mener våre sorte, ikke generelt.

Tenker jeg tar og titter på en gammel kjenning av en film, Poltergeist, den kan jeg forstå meg litt på, så får resten av aftenen dra avsted med festligheter og fyrverkeri, selvsagt for andre, vi driver ikke med slikt. 

En flott avslutning på 2011, passe utrivelig, som resten av året.

Julefred

Nå skal det være julefred i heimen, den midlertidige, der vi bor i poser og litt av hvert.  Savner ingenting fra "helveteshuset", kommer ikke på en eneste dings, gjenstans, eller spjåk.  Eneste jeg savner er lader til batteriene som hører fotoapparatet til, glemte å få med den duppeditten, og å ta bilder er vel stort sett det som øynene klarer nå.  Ja, av noenlunde givende karakter, da..
Kunne også tenkt meg å titte på bilder fra da nest eldstejenta ble født og var baby, siden hun selv fikk en liten pike for 3 dager siden, er vel litt kos å se hvem disse små ligner på.
At det kom en pike etter 26 år, er nå koselig, da, men jeg har bare sett et bilde av nurket enda, håper det kan la seg ordne om ikke for lang tid, å få sett henne i virkeligheten, kjenne litt babylukt igjen.

Vel, det er nok enda et bevis på at tiden rusler.  Fint navn får hun også, vesla.

Tenk om alle tanker også kunne tatt juleferie, det hadde vært en god ting, men man må vel bare godta at de er der og knurrer litt.
Ihvertall fører jul/nyttår noe godt med seg, man kan si endel vonde hendelser hendte ifjor, ikke iår.
Man tar på en måte et steg videre fra skuffelser og leie hendelser, ikke at de blir spesielt bleke, men det har ikke da hendt så nylig på en måte.

Ifjor...forrige år..året 2011  Blanke ark?  Tja, vi får vente og se hvor blanke og skinnende de blir.

Kanskje 2012 gir meg en hud jeg kan leve med, selvom den er fregnete, eller kanskje jeg får ny og pen hud uten fregner?
Kanksje kommer kløen og svien til å gå over?
Muligens får jeg erstatning for skader neste år, som ikke er så lenge til?  Hvem vet, spørsmålene ligger i ubesvarte perler for dette "neste år".  

I år er enda for mange hendelser vonde, men  nå blir det jul, julefred og godt selskap, iår...

                                                                               Taler vel for seg selv?

Copy and Paste

..er indikasjon på en narsissist, uff, denne lesningen var skremmende.

Har jo bakgrunnen til en selv, om man skal tolke sin Freud noenlunde rett.  Det er også bevist at barn som har hatt en særdeles vanskelig barndom har høyere kortisolinnhold i blodet enn "normale", og mine kortisolverdier er faktisk målt endel over gjennomsnittet, kanskje det er dette som har vært galt med meg hele tiden?

Hele tiden..det er lenge, det!

Narsissisten må kopiere normal adferd fordi de ikke kan oppføre seg normalt uten å ha andre som retningslinjer, de trenger hele tiden bekreftelse på at det de gjør er grandiost og bra, de mangler empati og er kalde mennesker.
Ja, dette traff meg sannelig midt i solar plexus!  En uhyrlig skremmende tanke at jeg skal ha disse skumle tegn på å kunne lide av en slik forstyrrelse, blir rent skremt, jeg.

Tenker etter om jeg har empati, må ha positive bekreftelser osv.  Vel, jeg er ikke sikker, der er det nok lettere for andre å bedømme, men å dukke ned i narsissisten nok engang var vireklig en "åpenbaring". 
Jo, skjønner at psykologtimene er nødvendig for å få meg "normal", selvom slike prognoser er dårlige på disse diagnosene...

                                               Denne står på busken og er bare til...

Snodige netter

Det har seg slik at jeg er glad i hundene våre omtrent over alt på denne jord, derfor er jeg nå natterangler.  Vi har jo vår kjære Mirabell som ikke kan die, og da må de andre mødrene gjøre jobben, et lite, men tidkrevende puslespill - valper er ikke bare våkne på dagtid.  MEN vi har Mirabell, go' jenta vår, og nå håper vi på at hun er stabil på kalsium, og at hun viser tegn på stadig bedring.

Om nettene vandrer tankene, ikke noe unormalt i det, akkurat.

Holder på å reise til Bergen og psykologen i Starvhusgaten, slik at hun får gjort ferdig rapporten om meg etter 22. juni historien.  Politiet vil samle mangslags opplysninger...
I den forbindelse dukker det selvsagt opp så uendelig mange andre ting i hjernen, slikt jeg trodde var glemt, eller ikke hadde hendt.  Hun bringer frem mange minner, sårlig fra fortiden.  Reagerer ikke så mye på kontoret, men etterpå er det som å slå av en bryter, ihvertfall samme dag.  Sovner tvert på bussen tilbake, og er veldig trøtt i hodet og kroppen, neste dag kommer mange tanker som jeg skriver ned, noen ganger MÅ jeg opp om nettene for å notere viktige saker.

Har lurt på om dette er narsisisme, er ihvertfall utrolig navlebeskuende.  det handler mye om "meg" på en måte.  Bedre sagt noe egosentrert, så jeg har litt dårlig samvittighet for alt rusket som kommer frem, sikkert mange som har det mye verre og ikke går til psykolog.
Så kan jeg plutselig få dårlig samvittighet for de underligste ting, f.eks. overgrepet, tenker gjerne at jeg har gjort en stor tabbe i forhold til å snakke med politiet, at han skulle fått være ifred osv.

Trodde psykolograpporten skulle vært ferdig forrige fredag, noe den ikke var, er det såå mye å gå gjennom fra minnene, da?  Underlig!

I Bergen ser man mye folk nå på denne tiden før jul, det er fryktelig masete, masete å dra langt med buss også, sist sovnet jeg og havnet på Gjermundshavn, heldigvis gikk ikke den bussen lengre, altså kan det være skummelt å drive på med disse timene når man blir så utrolig trøtt at hodet totalt kobler seg ut.

Vel, her er vi nå enda, rundt 2 måneder før skadebehandling begynner, så da blir vi her på nesten ubestemt tid, da.  Ihvertfall er det godt å vite at valper er levert til vi i verst tenkelige scenario må tilbake...

Får prøve å hvile litt før neste mating, og sier godnatt til meg selv her, er plutselig lysvåken, og det var ikke helt planen, men, men..

                                               Alt man gjør for slike små hjerteknusere


 

Motivasjon

kom til meg og gjør deg gjeldende!  
la meg ikke sitte som DEN STORE TAPER
Inspirasjon, hvor er du?
Glede ønsker jeg meg
Kjære Julenisse, du som oppfyller mange ønsker


Jeg ønsker meg livet mitt i gave til jul


Kom og utfør litt magi
strø noen gleder langs veien


Her er iset og glatt
Kan du komme og gi meg fast grunn under føttene igjen?

 

Dagen derpå

Idag kjennes det ut som om kroppen har vært på en real rangel, tror jeg, kan ikke vite det da jeg aldri har ranglet.
Må kun forholde meg til det som har meg blitt fortalt om hvordan dagen derpå kan kjennes ut.
Personlig har jeg et dårlig forhold til alkohol, har ikke opplevd at det fører så mye godt med seg, selvom det er en sosial aktivitet blant mange her i verden.

Nå er jeg verken sosial, eller har andre fremtredende positive karakteristikker å si om meg selv, antar jeg er mer en eremitt.  Synes heller ikke så mange mennesker har glimret med å imponere meg nevneverdig i noen sammenheng, bortsett fra å vise seg som store skuffelser, med noen unntak, selvsagt.

Om jeg hadde vært meget fysisk aktiv, antar jeg at en stor ekspedisjon med mange anstrengelser i ulendt terreng ville gitt noe av den følelsen som jeg har nå.
Våkner så innmari tidlig, hodet har blitt mer tankefullt etter gårsdagen, tenker litt: " Hva har jeg egentlig gjort? "  Tenk om jeg har sagt noe fryktelig galt, er jeg sikker på om jeg har husket rett, kunne jeg forklart meg på en mer skånsom måte?
Mandag får jeg muligens svar på all tvil som nager, time i Starvhusgaten vil gi meg både psykolograpport og antagelig noen mer fornuftige svar enn hva jeg klarer å produsere selv.
Kanskje jeg omsider får svar på hva psykologen tenker og tror, er jeg "normal", eller ei...
Normal tviler jeg på at jeg er, ikke at det bekymrer meg så mye, narmalitet er et vidt begrep, og litt avvik fra "normalen" tror jeg er sunt.  Er kjedelig med altfor normale mennesker, slike A 4 unisone mennesker.  Der bør være et lite innslag av sunn galskap et sted i oss alle, bare det ikke plager andre i for stor grad.

Den frie vilje bør komme frem, ikke en hemmet personlighet som skjuler seg bak en maske, en man ikke er sikker på hvor man har.
Bevares, så innsiktsfull jeg er tidlig på morgenkvisten..
Ikke minst å uttale seg om å være hemmet, er jo temmelig hemmet selv, tvilsomt noe positivt i det, men jeg tror ikke det plager så mange.

Sjenanse er igrunnen ikke et særlig greit utgangspunkt for det avhøret igår, der må man ut med så mange ufine detaljer, jeg brukte utrolig med krefter på å pakke inn ordene slik at det ikke skulle fremstilles uanstendig, når man omtaler enkelte steder på kroppen, kan det jammen være komplisert å finne rette begrep.  Nødvendigvis må man inn på saker man ikke nevner til dagen, og ikke er det enkelt å stotre og stamme seg frem til en betydning uten å være ufin.  Vel, en erfaring rikere, og også en utfordring oversteget.  De fleste har med seg en støttespiller under disse typer forklaringer, men hvem skulle jeg spurt,  da?  Kan ikke ha med venner, slektninger og andre nære, ei heller bruker jeg advokat til mer enn det desidert mest nødvendige, ergo hadde det kostet skjorta å ha en advokat der i omlag 5 timer - inkludert reise osv.  Dermed beseirer man det alene med sine indre demoner og 2 politibetjenter.  Hadde jag vært istand til å føle noe videre, hadde jeg kanskje gitt meg et klapp på skulderen og gitt meg selv litt skryt for å ha gjort noe jeg aldri i verden ville trodd jeg kunne komme til å gjøre.

Dette er så dagligdags for mange, så jeg synes ikke at jeg skal se på handlingen som en seier, men et tilbakelagt skritt i årets mørke måned.  Desember som er fylt med stemning, lukter og lyder, da kan man ikke vandre rundt og tenke på 3,5 timer i noe som føltes som et klaustrofobisk helvete.

Nå er det en ny dag som lysner, skal se den bærer med seg mye av julens glede (svært tvilsomt) og mange andre ting å bry hodet med.

Kan eksempelvis tenke og fundere litt nærmere på om det blir ny tur til Trondheim sammen med Henrik i mars.  Da er det åpningskamp i serien mellom Rosenborg og Brann, sønn vil ha mor med siden vi hadde det så kjekt forrige tur.  Det kan jo eventuelt legges inn i 2012, ikke så langt frem i tid, bare 3 måneder til, omtrent den tiden jeg trenger for å planlegge en storutflukt, sånn nærmere en jordomseiling i mitt hode, men la gå...vi har hatt våre utflukter sammen, vi - mor og sønn på tur, et bra team.
Er vel fordi vi er litt tomsete begge to, kanskje?

                                               Veien går videre til et sted, rett rundt svingen

Grillet

...hva passer best, blodig, medium, eller godt stekt?

Etter drøye 3 timer i avhør, føler jeg meg overstekt.  Skjønner de må stille uhyre omstendelige spørsmål, hva man har sagt, hva man ikke har sagt, hvordan og når man gjorde slik og sånn, hvor man hadde armer, hode, kropp, når, dersom og hvorfor.
Idag var det 2 betjenter, en mann og en kvinne.  Disse sakene er meget vanskelig å forklare for to, først har man "fri forklaring", dvs. man fritt kan forklare hendelsen, etterpå stilles det kontrollspørsmål til den frie forklaringen.
Idag hadde jeg skrevet min frie forklaring på ark som var nummerert fra 1 til...mange sider.
Jeg spurte om jeg kunne få gi arkene som min forklaring, og det var greit...en stund.  Etter å ha lest litt, ble politidamen tøffere, og mente jeg hadde hatt så god tid på å sette hendelsesforløpet sammen at det burde vært mer kronologisk.  Da kom gråten for fulle mugger, sa at jeg likegodt tydeligvis kunne gå igjen.  Mine tanker er ikke kronologiske, de kommer når de kommer, og har blitt notert etterhvert som jeg har husket ting.  Derfor startet kontrollspørsmålene samtidig med forklaringen, når jeg tenker etter, var det like greit, da ble det ferdig med det samme.  Kanskje høres det enkelt ut, men det er det ikke.
Mange spørsmål gikk på hvorfor jeg ble "frozen", de har 4 kategorier på reaksjoner, fly, freeze, fight og husker ikke den fjerde, men jeg passer bare inn i frysekategorien.  
Er vel noen som er som meg, man ser alt utenfor seg selv.

Dessverre ser det ut til at saken går mot nok en henleggelse, våre forklaringer stemmer ikke overens i det hele tatt.  er vel få som innrømmer at de har forgrepet seg, likevel er det vondt å vrenge innsiden ut og forespeiles nok en henleggelse.  Politijuristen blir nå forelagt min nye forklaring, rapport fra psykolog og noen dokumenter fra hans forklaring som ikke kan stemme med tiden de fikk oppringning fra meg, da skulle han isåfall vært på "åstedet", men det var han da ikke.  Politiet tok ikke med klærne, noe de fikk spørsmål om.  De mente de ikke hadde blitt spurt om dette, men vi er to som husker det, så der har de gjort en liten feil.

Huff for en dag!  
Dagen igår var ingen høydare, heller, blir at man gruer seg fryktelig.  Idag har jeg for det meste gått i en skoddeheim, kvalm og ekkel.
Nå er min del gjort, jeg har klart å gjennomføre uten medhjelper i avhøret, jeg stod på mitt, og jeg har antagelig forhindret at han kan fortsette i jobben.  Jo, det har kostet MYE, men nå er jeg lettet over at jeg turde likevel, er bare trøtt, sliten og helt på en snurr i hodet.  Nå føler jeg at jeg har fått sagt alt det som nødvendig var, fikk ikke det i sommer, men da de sammenlignet mine to forklaringer, fant de ingen avvik i hendelsesforløpet, ikke på tidspunkt, men det var en detalj jeg måtte tilføye idag, den delen som de måtte spørre ekstra mye om, kanskje man kan tenke seg hva det var iforhold til min hysteriske etterreaksjon.

Kan bare sitte og sløve, drikke noen slurker Cola og ellers ikke løfte meg mer enn nødvendig.

Dette unner jeg ingen å gå gjennom, det er motbydelig, krevende psykisk og krevende med å gå i seg selv mange - mange runder.  Om jeg anbefaler andre å melde fra om overgrep, vet jeg ikke, jeg tror dessverre det koster mer enn det smaker...

                                                    En av mine gode støttespillere, tusen takk til alle 
                                                        som har stått ved min side i dette halvåret!
                                                                                          *

Sirkus

forbinder vi vel med kunster av akrobatikk, klovner, tryllekunstnere, dyr og lukten av sukkerspinn og popcorn.  Glede skal det være i sirkusteltet.

Her har vi vårt eget sirkus, eneste som kan minne om et artig sirkus, er hundene.  Akrobatikken kommer inn fra sommeren, klovnene er stort sett kommunalt ansatte, luktene har jeg enda ikke registrert.

Når jeg nå skal forberede meg på å bli grillet i avhør nok engang, blir det sirkus som renner inn i tankene, jeg har ikke kjøpt billett, men er med på showet.  Sier jeg den hele og fulle sannhet, blir det en nedverdigende affære, og til hvilken pris?  de ender da med frifinnelse stort sett alle disse sakene, og jeg føler det uverdig å bla ut om hendelsesforløpet for at denne karen skal få vri seg som en glatt ål utav hendene.  Man sitter i avhør og skal uttale seg så sannferdig man kan, prøve å huske detaljer, hendelsesforløp, klokkeslett, omtrent hvor lang tid sånn og slik tok, hvem man kontaktet først i etterkant, og hvor vedkommende hadde hender, og kropp, hvilke ord som ble brukt, om man var redd, sint, fortvilet, ja, i det hele tatt.  Disse vitneforklaringene er som å bli sparket midt i solar plexus nok engang, fryktelig nedrig føler man seg.

Idag fikk jeg opplest mistenktes forklaring, aha..noen lys tennes her i de små grå, det er renspikket løgn hele forklaringen, og som å få opplest visvas fra et barn, et barn som forsøker å få sympati fra politiet, tider stemmer ikke, og de timene jeg har grublet på hvor var blitt av om første forklaring stemte, begynner å demre.  Det er ingen tid som har blitt borte, det er store avvik i hva denne personen har forklart sine overordnete og det politiet har fått av forklaring, iløpet av få dager er hans tidsregning endret radikalt.  Her har jeg gått og lurt fettet av meg pga. at jeg trodde jeg var komplett gal, riktignok har jeg ikke armbåndsur, og i slike tilfeller ser man neppe på de, heller.
Dermed forstår jeg at han har vært på besøk hos meg i noen få minutter, i virkeligheten er det timer, og disse timene var da borte, lurte på om jeg var riv ruskende gal som hadde mistet flere timer, ikke kunne huske hva som hadde hendt de timene, men nå vet jeg det, akkurat slik jeg har forklart før for politi, da forstår jeg hvorfor saken ble henlagt første gang, for iingen får til så mye på så kort tid, da...Da forstår jeg hvorfor jeg ikke har blitt trodd, men jeg går ikke og innbiller meg at jeg blir trodd mer nå, men tiden er kommet tilbake fra glemselen.

Ikke at jeg ser frem til den fastsatte dato, men jeg har noenlunde fått begrep. 

Fikk også opplest andre ting fra forklaringen, uten at det kan nevnes her og nå, men at personen ikke virker helt rett, kan nok man stille noen spørsmål ved, enten er han fullstendig dement, eller utrolig dyktig til å lyve.

Da venter jeg kun på siste akt i denne farsen, mitt lille, private sirkus.

Edderkoppens grep

Full av irrasjonelle, upraktiske motsetninger uten at det ser ut som det bryr henne. She couldn’t care less.

Brennende luksus

Slik innledes den Kanye West/Spike Jonze-regisserte perlen som ble sluppet for et halvt års tid siden.

SPENNING: "Alfakvinnen gjør menn nervøse som langhalede katter i et rom fullt av gyngestoler." © Foto: Crestock

Vi får en forsmak på hva kvinnen i videoen er kapabel til da hun vrenger av seg pelsen og designerskjørtet og avduker et undertøyssett verdt en snau månedslønn. Og ikke minst, en fysikk til å dø for.
Hun dynker luksusplaggene i brennbar væske, trekker frem en zippolighter, og som James Dean ville tent en Marlboro setter hun fyr på plaggene.
Kvinnen oser alfakvinne fra hver eneste pore.
Alfakvinnen er den kvinnelige motsatsen til alfahannen. En ambisiøs, sterk, intellektuelt imponerende og seksuelt tiltrekkende kvinne som hopper fra suksess til suksess i arbeidsliv, forhold og det sosiale liv uten å søle en dråpe av Cosmoen. Men det er ikke bare gull og glitter. «Alfa»-forstavelsen bringer også med seg noen mindre flatterende assosiasjoner: Denne nådeløst ambisiøse kvinnen marsjerer over deg i designersko for å få det slik hun vil mens du formelig kastreres av en Jimmy Choo-stiletthæl.
Hun er kvinnen du er redd for, men likevel begjærer.

                                                           ***************


Nok engang har interessen blitt vekket av psykopaten, her er det fritt kopiert, og jeg er glad jeg ikke er psykopatkvinnens mann...
Er mannen klar over at kvinnen i livet strammer grepet og holder ham i stramme tøyler, mon tro?
Enkelte menn liker kanske å være den som blir bestemt over, er det en trygghet i det, følelsen av å overlate mange avgjørelser til denne kvinnetypen, omtrent legge livet sitt i hennes kyndige hender, hun vet best?

Vi kjenner til mange mannlige psykopater, har selv opplevd noen på nært hold, kan ikke si det har gjort livet til en lykkereise, jeg holdt ut.
Det blir til at man omtrent føler seg fortjent til sjikanerende kommentarer, den utrygge delen som innbefatter litt angst for hvordan humøret er denne dagen, hva får man høre, hva gjør vedkommende for å rette på meg idag?  Noen ganger vender psykopaten sin gode side til, og man puster muligens lettet ut og tenker at man overdriver, det er ikke så galt som jeg tror, han/hun er da snill, sier noen pene ord, og man føler seg usikker igjen.  Hva får meg til å tro så mye rart om min person i livet?  Det er vel meg som overdriver  - personen er jo så snill nå, en god periode kan en komme inn i, særlig om psykopaten har noen ønsker, da kan de oppføre seg riktig trivelig, og de er da så godt likt av sine kolleger, venner, andre i familien?  Jo, det er nok meg som tar grundig feil...

Jo, vi kjenner nok de fleste en eller annen, nær, eller fjern, psykopaten er der og lurer, slår deg i bakken nettopp idet du tror alt er iorden..igjen.

 

Takk og lov at ikke hunder viser psykopatiske trekk, de viser enten eller, ikke verken, muligens og dersom du gjør som jeg vil, er jeg glad i deg..

Desember, o' lykke

Vi har bikket måneden hvor lykkerusen tydeligvis skal være oppunder taket, måneden de fleste gleder seg til og ser frem til, er ikke annet enn en vanlig måned for oss, ikke har vi planer fra morgen til kveld om hvem, hva og hvor vi skal gjøre denne dagen til en riktig julete dag, ikke har vi julebesøk, ikke pynt, eller andre julete tegn.

Det har ikke alltid vært på den måten, ikke med barn i huset, da gleder man seg til førjulstid med baking, handleturer hvor barn får velge gaver til de som skal ha gaver, finner på små, trivelige ting sammen, ta seg en tur til sentrum for å titte på Julegaten og ha vindusshopping, joda, dengang var førjulstiden milevis unna slik den er idag.  Hver søndag i advent bakte mor og barna noen kakesorter, la de omhyggelig i bokser, smakte litt hver søndag på baksten, ikke alltid den holdt seg til jul, men da var det da bare å lage mer, ikke verre!  Vi laget julepynt rundt kjøkkenbordet, hadde varm kakao, gledet oss over snø, sårlig om den kom på dager barna hadde fri, da kunne vi gå ut og kjenne på lukten av snø.  Luften lukter når det er snø i luften, et helt eget drag som pirrer neseborene, en forventning.

Stille glir årene videre, man orker ikke tenke mer glade julebarnefjes, vil ikke ha minner tredd over hodet som en klam og tett sekk, tiden var der, vi grep årene, årene gikk, tilbake ligger mange gode minner.
Enkelte ganger kan man bli våt i øynene av å tenke på de gode juleforestillingene barna var med i, Adventkirkens grunnskole øvde litt hver dag i desember, så da kvelden kom for forestilling, var alt godt forberedt, adventistene er flinke til det.  Selvom jeg ikke tror på noen gud, eller er kristen, ble jeg alltid grepet av de flotte sangene som barna sang, og hele stemningen i Adventkirken, følte seg litt "oppløftet", slik en god stemning og følelse.
Stanley Jacobsen sang det i en vise : Den stunden som stunda varar...stunder vi får nyte den tiden de er her.

I neste uke er det lille Haakon sin dag, han jobber i barnehage nå, utrolig nok, lillegutt er stor!
Han har også gebursdag den 7. Håper jeg kommer meg til å få sendt gave til ham, er samme dag jeg har time hos psykolog, 2 dager etter den timen, er det nytt politiavhør, huff - jeg gruer meg!
Merkelig hvor spennende saken har blitt nå, da..etter såå mange måneder.

Det er lørdag, regnet pøser, igår var det frost på bakken, rent og godt for hundene.  

Vet ikke hva som skjer idag, antagelig ikke så mye annerledes enn igår, nemlig å vente, meningen med advent...

                                                Ifjor på disse tider, hundene fikk julepynt:)