Julia Roberts hittil mest elendige film jeg noensinne har sett, absolutt ikke sebar når man er nedfor, den gjør ikke noe godt for humøret i det hele tatt, men muligens en god sovemedisin i sin kjedsomhet.
Elizabeth, som rollefiguren heter, er tydeligvis gift, ekteskapet blir ikke hva Elizabeth venter, og hun reiser for å utforske seg selv og verden, etter å ha blitt spådd er langt og et kort ekteskap, og noe om at hun vil miste sin formue.
Først ankommer hun tydeligvis Italia, går rundt og titter på livet i de mindre pene kvarter, stifter nye bekjentskap, og for meg virker det som om de begir seg ut i et veritabelt etegilde.
Mest overraskende er at de ikke klarer å spise spaghetti på en sømmelig måte, hvilket er å spise den med gaffel mot skje, men dette indikerer muligens en rimelig grad av ubehagelig fråtsing?
Etterhvert blir hun lei, antar jeg, for jeg gjorde litt annet i ren irritasjon, og ankommer India? Ber masse, mediterer og prøver nok å "finne seg sjæl". Skjønner at Elizabeth hadde behov for å ete seg litt frempå før denne seansen!
Etter at hun blir kjent med en litt eldre herremann, orker jeg ikke se mer Julia Roberts, og om hun noensinne elsket igjen, giftet seg, fikk formuen tilbake, er et ubesvart kapittel av min filmseanse.
Er å håpe at hennes vandring fra alle bønnene, gjorde henne klok og mottakelig for romantikk og et lengre ekteskap enn hennes første...
Spisingen virket logisk for å samle krefter til alle hennes bønner, og bønnene ledet da muligens til den roligere kjærligheten, men den delen av filmen gikk jeg behørig glipp av iogmed at kjedsomheten overtok...
Anbefaler gjerne Julia Roberts, hun er både vakker og har talent, men her ble innholdet i filmen til noe selv hun ikke klarte å gjøre så mye positivt utav.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar