Så feil kan man ta..

Ja, selv jeg kan ta feil, selvsagt ikke ofte, men det hender...(det var en fleip, da)  Synes den setningen er litt morsom, igrunnen, er det noen som er mester i å ta feil, er det nemlig meg, men har rett på endel punkt, kan litt om noen få ting.

Skrev igår om maten jeg ikke likte, og noe mat jeg liker, ikke så fascinerende, men litt annet å tenke på enn triste ting.

I den forbindelse kom jeg på at jeg er forferdelig dårlig til å lage mat, igrunnen synes jeg halvfabrikata er så allright, der kan selv jeg briljere, klarer jo da å smelle sammen en gryte, må vite!

Dette førte tankene videre til mitt første hjemmebesøk av min nåværende mann (ja, ikke at han er et nummer i en lang rekke, han er mann nr.2 og den siste!) 
Han traff jeg via omveier, ganske tilfeldig.  Denne kameraten jeg egentlig skulle møte, hadde med seg en kamerat, og denne kameraten ble da min mann etterhvert.  Ikke syntes jeg om stedet vi skulle møtes på, et lugubert sted i sentrum, hvor jeg  definitivt ikke frekventerte, her gikk det mest i øl, muligens mat også til de som ikke hadde det for travelt med å drikke øl, da.

For å ha noe å tukle med, bestilte jeg en kaffekopp til blodpris, og rasket med noen sukkerbiter, de var ihvertfall gratis, og de ville gi meg litt å beskjeftige hendene med.
Bort til bordet bar det med kopp og sukker, jeg fikk vel satt meg, må jo ha klart det, antar jeg...
Vel, der satt vi nå og småpratet, om jeg pratet, vites ikke, jeg er ikke så glad for å treffe fremmede nemlig.  Kanskje jeg for engangs skyld tidde mest mulig stille? MEN jeg oppdaget plutselig noen blå øyne da jeg turde å flytte blikket fra koppen og opp til ansiktet, der og da datt jeg vel ut.
Fikk det fryktelig travelt med dette sukkeret, og kaffen - ikke har jeg fått i meg så mange sukkerbiter på så kort tid før!

Vi utvekslet telefon nummere, og jeg stolpret meg tilbake igjen til bilen, min trygge havn.

Dagen etter, får jeg telefon fra denne til da ganske ukjente med de blå øynene, vet ikke helt hva vi pratet om, men ihvertfall skulle jeg få denne karen på besøk på kveldingen.

Tenkte at en ungkar som han ikke ville være kresen, selv til mine "kokekunster".  Her var det om å gjøre å lage noe billig, mettende, og kanskje noe selv en utenbysfarende kar forstod seg på!?
Stakkars, tenkte jeg om han..han er nok ikke vant med så avansert uansett.  Jeg lurte på om han klarte å spise med kniv og gaffel, ante ikke hvordan de levde sånn langt utpå bygdene, jeg.  Klarte de å se forskjell på kniv, gaffel, skje, tallerkner i det hele tatt??  Visste de hva salt og pepper var for noe?  Skjønte de hva et vannklossett var, eller var de vant med utedo?  For sikkerhets skyld satte jeg en bøtte på toalettet.  I skinn av at jeg samme dag hadde vasket gulvet, virket da dette naturlig etter mitt syn.  Selvsagt var de fleste av barna tilstede også, mamma som fikk en MANN på besøk, dette var spennende!!  Her var det så absolutt "naudsynt" å passe på og få med alt som skjedde, kanskje vi skulle gjøre mer enn å spise?

Bord ble dekket på etter beste evne, mange nysgjerrige barn (ungdom) skulle da også ha plass, må vite:)  Jentene var nå greie å hjelpe med litt borddekking, så jeg fikk konsentrert meg om mine store kokkelerings saker, nemlig min egenkomponerte billigversjon av Moussaka, wow - avansert!!  Dette tenkte jeg ville imponere karen fra landet noe grassalt, han ville nok ha mer enn store nok problemer med å forstå seg på uttalen, kanskje bli mett bare av å si navnet på retten?

Joda, siden dette var i min kjøttspisende periode, ble det stekt kjøttdeig, og litt tomatpure` ble også rørt inn sammen med løk og noen andre spennde ingredienser som antagelig fremmedkaren aldri verken hadde sett eller hørt om.  Etter å ha stekt ferdig kjøttdeigen, hadde jag over to poser potetmos, strødde revet ost på toppen, og voila inn i stekeovnen, meget avansert etter min mening!!
Salat hadde vi til også, og jammen tror jeg at  vi hadde spiralloff også, dette måtte da bygdemannem bli meget overrasket over.  Var litt i stuss på om jeg igrunnen burde bruke plastbestikk, visste jo som nevnt ikke hvor mye denne landsbygdens fisker forstod, men tok sjansen på vanlig bestikk for å vise at vi tross alt i byen var litt "møblerte"..

I etterkant har vi ledd godt av denne tragikomiske episoden, ikke var han bygdeoriginal, og ikke var han ukjent med verken avansert kokekunst, eller bruk av verken vannklossett , eller kniv og gaffel.
I ettertid har jeg fått lære at noe av det verste han vet er Lasagne og Moussaka, han liker å se hva han spiser, så at han spiste dette sølet mitt, var av ren høflighet. 

Vel, pudler i denne størrelsen var noe nytt

og ukjent i det minste:))

Det skal sies at han er fra landet, at han er fisker, men at han er på høyde med Hellstrøm i kokekunster, eh...joda, skal si jeg følte meg rimelig klomsete da det gikk opp for meg, ja!  Han har reist verden rundt som sjømann, spist de mest merkverdige retter, og lært seg å lage alt etter eget hode, har til dags dato aldri sett ham bruke en eneste oppskrift, alt sitter i hodet, alt virker så uhyre enkelt der han slenger ihop noe jeg ikke ser kan bli smakfullt, men av en eller annen grunn blir det likevel godt.  Hellstrøm har han både hilst på og laget mat til, så denne snodige karen jeg "forbarmet" meg over, hehe...joda, matkunnskapene var for å si det mildt, rimelig inntakte:)

Fra kjøkkenet på Lillegården slik jeg likte at det var..

RYDIG:)

Jepp, så feil kan man ta, men heretter har jeg funnet ut at jeg kjører safe og lar ham ta seg av kokkeleringen, han kan det som er verdt å vite om mat, innhold og alt jeg ikke bryr meg så mye om.
OG halvfabrikata er big NO NO, stort sett med enkelte unntak.

"Storhundmannen" måtte raskt venne seg til å bli

"litenhund fan"...og elsker det

Synes dette er ironisk, særlig da jeg tok ham for å være totalt "på jordet", en som ikke hadde verken sett eller forstått annet enn hvilke fiskeslag som finnes der nedi det dype hav.

Slik trives han på kjøkkenet, endel rot

og med forventningsfulle firbente..

OK, han går mange ganger over meg i matlaging, han er den eneste som har klart å overraske med god mat, pasta carbonara' en han har laget til meg er bare å drømme om...

 MEN gjett hvem som tar oppvasken, da?? Bare for at det skal være nevnt *kremt*