Poenget med blogg, er å vise endel av livet, den søte og vakre biten, kanskje, når det ikke er bløtt og mykt , innpakket i blonder, roser og tyll, da er man fæl, da:)
Mitt problem er at jeg ikke bryr meg om at jeg er det, jeg er ikke laget for å tekkes noen som helst i denne verden, og såvidt jeg vet, er det tilogmed ytringsfrihet her i landet, vi har vel muligens ikke falt i muslimenes hender helt enda, selvom vi er på god vei!
Jeg har aldri opplevd en utlending som ikke rakker ned på oss nordmenn, så hvorfor skal vi akseptere deres dritt når de selv kommer hit og vil lage landet om til sitt eget, de landene de såkalt har flyktet fra. Neida, alle skal ikke kjemmes over med den samme kammen, men inntil det motsatte er litt bevist, velger jeg å gjøre det.
Hvor mange % utlendinger er det ikke pussig nok i våre fengsler, sitter de der kanskje for at de skal hjelpe de hvite fangene til et mer positivt liv?? ELLER er det mulig at de har foretatt seg noe kriminelt, hmm, ja, jeg undrer meg på det. Koster ganske mye pr.døgn å holde noen i fengsel også. Vi har jo vår "gode venn" som har fått kallenavnet ABB, han får 3 celler for seg selv, ikke dårlig!
Han kan tydeligvis også få endel goder som ikke den vanlige innsatte kan få sånn uten videre.
Synes ikke videre synd på ham, heller - men er jo mulig jeg burde sende ham noen roser i cellofan med mange fine hilsner bare for å ha gjort det..slike som han får nok frierbrev også, om en stund får vi antagelig greie på at det er mange forelskede jenter rundtom som gjerne vil ha ham til venn og mer til.
Vi er laget slik at vi ofte tiltrekkes av det morbide, selv den lyseste og gladeste til sinns har et behov for mørket, det være seg for en liten spenning, eller rett og slett av nysgjerrighet.
Selv lever jeg ikke verken blant roser uten torner, rosa tyllgardiner, pene pyntegjenstander av diverse viktige merker. Uff, dette er grusomt, tenk at noen er BÅDE rasistiske og IKKE har sukkersøte pyntegjenstander, og da er det snakk om samme person også, nei - ikke rart at jeg har fått psykologhjelp!
En sak som er fryktelig pussig, er at nettvenner som blogger de skjønneste og yndigste innlegg om lykke og glede, kan sende mail om nettopp mine emner som er svært sensitive, og de mener det samme, men de tør bare ikke innrømme dette, da kan jo idyllen utad slå sprekker! Gud bevare meg fra en slik vederstyggelighet...
I det minste er jeg ikke løgnaktig, men med hauger av feil, jeg kunne f.ex. lært meg å tilgi, men jeg orker ikke bruke energi på å lære det.
De som ikke vil være venner med meg enten det er personer, eller barn, eller, eller, so be it..enkelt som fot i hose! Ta meg for den jeg er, eller drit i meg, det siste er garantert det enkleste, da slipper noen å føle seg det aller minste støtt og brydd. Jeg bryr meg nemlig ikke, jeg har ikke bruk for å bli likt, hovedsaken er at jeg har mine firbente venner, alle andre med sine fine og riktige meninger får bare reise og ryke. Også en jeg trodde var en venn, men som tydelig ikke var det likevel, håper vedkommende har det greit på sin måte, men med litt mer bagasje enn "vennen", antar jeg vedkommende kan slite litt på noen fronter, det er bare å lære å leve med det, verden er ikke bedre selvom lommeboken og bank konti er velfylte, enkelte ting kan bare kjøpes og gi en liten glede der og da og i beste fall en stund fremover, HAH, sånn er livet!
Jepp, hepp, det er lørdag, og jeg skal ikke kose meg blant mine fancy innkjøp, men vaske gulvet og desinfisere litt i hundeburene, enkelte mener nok jeg burde desinfisert hjernen min også, jeg har forsøkt å helle litt Hydrogenperoksyd i øra, kanskje det trenger inn og rensker opp i irrgangene av indre faenskap?
Litt morsomt er det at et medlem av kongehuset kan skrive alt mulig og komme fra elendigheten med lovord, men en tulling fra gaten er et grusomt menneske om det skal ha "feil" mening om noe.
Trist som faen (er det igrunnen), hint, hint, de 3 første ordene var tittelen på en bok...
LIVET VÆRE..
Hei!
SvarSlettFørst må jeg si at jeg til dels følte meg truffet ifht det du skriver her. For jeg var nok en av de som reagerte sterkt på det innlegget du skrev om rasisme. Det kan ha vært på grunn av ordbruken - det kan ha vært fordi jeg ikke har fått noen pekepinn på at du følte det som du gjør (jeg ble litt satt ut) - men også fordi jeg selv ikke ville valgt å skrive det du skrev.
Jeg er ikke enig i det du skrev - men jeg burde respektert dine følelser og tanker rundt det. Jeg beklager at jeg ikke gjorde det - unnskyld!
Jeg synes du er ei nydelig dame - med litt skarpe kanter etter å ha opplevd en masse vondt. Men det er ikke annet å forvente. Selv ville jeg nok ikke engang klart å blogge om smerten - om alle de vonde følelsene - det beundrer jeg deg for.
Du får til ting som jeg bare kan drømme om - tenk alle de nydelige hundene du har fått være med å "skape" - du er dyktig til å ordlegge deg - ut fra det jeg leser - du kan å sy og tryller frem de fineste tepper, duker og andre ting. Du skriver om velfylte lommebøker og bankkontoer - vel jeg har til gode å se slikt. Om jeg er den "vennen" du refererer til eller ikke - så har du helt rett i at jeg kjøper meg små gleder. En Greengatekopp gjør meg ikke lykkelig - men jeg prioriterte en periode å kjøpe noen få - som jeg fortsatt synes er fine - men hadde jeg hatt en skikkelig god venninne å servere en kopp kaffe til - i en av dem - DA ville jeg nok blitt mer lykkelig. Jeg kunne ikke ha kjøpt dem - hvis jeg ikke i ny og ne fikk litt hjelp av mine foreldre og min kjære. Jeg er glad jeg har dem - takknemlig, for jeg vet at ikke alle er så heldige.
Igjen - jeg beklager hvis jeg har såret deg eller fornærmet deg på noen måte - jeg ble som jeg skrev - ganske så satt ut av rasisme-innlegget. Det er godt for mine egne fordommer å lære meg å akseptere at vi er forskjellige - at vi har forskjellige meninger og følelser.
Klem fra Toril ♥
PS! Jeg har nok også en viss fremmedfrykt - men det handler mer om den religiøse og kulturelle forskjellen - enn hvordan de ser ut. Og jeg lar meg nok ikke "blende" av dem på grunn av "eksotisk" utseende eller at de er fra et annet land. Jeg ble også ganske frustrert da en av døtrene mine gang etter gang ble forelska i asiatiske gutter - for det var i alle fall helt klart for meg at mange av dem behandlet de norske jentene med mye mindre respekt enn sine "landskvinner". Det fikk min datter også smertelig erfare.
T.