Fascinasjonen av den koboltblå startet for omtrent 14 år siden, da fant jeg på et julemarked i Grieghallen, av alle ting blant alt det røde, et vakkert hestehode i akkurat DEN fargen. Husker at jeg tellet på knappene om jeg hadde råd til å kjøpe det, den ublu prisen var hele 250 kr. Dette nydelige hestehodet var laget av en keramiker fra Hardanger, og det var bare ett som hadde elegansen dette eide. Min vane tro, måtte jeg tenke på saken, jeg klarte ikke bare ta det, betale og gå. Var jo en stiv pris. Etter å ha trasket rundt og sett meg sliten på nissemenn og koner, julekuler og mye rødt, ble det til at jeg fant hestehodet igjen, betalte før jeg fikk anger og gikk hastig ut, omtrent som jeg hadde stjålet det.
I alle år har det nydelige hestehodet fulgt med på alle flyttelass, utrolig godt pakket inn, det ble en liten skatt, det bar på mange minner. Minner av elegansen til puddelhodene, minner om små hender som strøk det, minner om familie og samhold. Nå har det havnet i spesialavfallet, det ble slutten for min kunstsamling som ikke var videre variert og stor.
Blå hus har jeg derimot aldri hatt sansen for, et blått hus skulle jeg ihvertfall aldri i verden finne meg, og hvilken farge har dette huset? Selvsagt blått, skjebnens ironi, kanskje?
Jada, der er det, lite riktignok, blått, men slik skulle det nå bli, tydeligvis!
Under altanen er det en peisestue, gleder meg til å få sette den istand og kunne sitte i ly av vær og vind og se utover sjøen.
Her kan man også holde selskap om man føler for det, rommet inneholder langbenk og bord, jeg har etpar skumle planer hvor jeg ønsker å invitere familien når vi har kommet mer iorden.
Etter min mening et perfekt sted for besøk, friskt, varmt og lunt og man slipper å nirydde hele huset, det må da være midt i blinken?
Noen få skritt nedenfor, har vi jo dette vidunderet, nemlig bølgeskvulp og duften av salt sjø, kan da ikke bli mer herlig, og lyden av bølgene er så utrolig beroligende, nesten som å være ombord i en båt.
Etter mye om og menn, klarte jeg også å hente frem noen krefter til å vaske veggene i stuen, få bort litt støv, vaske vinduer og noen merkverdige gardiner som har hengt her fra tidligere, men enda vil jeg vente med å handle nye saker og ting, vi er ikke millionærer, så vi får ta det viktigste først, og det er nok av småting som det tilsammen blir kroner av.
Inntil jeg får tenkt, vurdert, regnet og fått skikkelig oversikt, kan man hygge seg med småting.
Ikke alt behøver koste hauger av penger, selvom vi igår brukte uhyrlig med penger på ny vedovn.
Er litt usikker på om den skal stå i stuen, eller i underetasjen.
Valget har vel falt på stuen siden vi begge liker å se flammene når man fyrer.
Den lille Jøtulen får heller flytte ned, alt for å spare strøm:)
Brannmuren skal fikses, liker ikke røde murstein noen av oss, og ny brannmur må lages nede også.
Slike småting koster mye i vår verden, men håper å se det igjen på strømregningene med tiden:)
Nytt "vidunder" står delvis pakket ut og venter...
Eldre Jøtul er utrolig god, og gjør nytten mer enn godt nok, og hundene elsker å ligge foran den varme ovnen etter å ha kommet inn fra snø med litt kulde i kroppen...
Fant dette gjemt i et skap her, ble nydelig da glasset ble vasket og
pent med et telys, gjelder å ta i bruk
enkle midler
Ble litt koseligere etter vindusvask..
og meget enkel pynt..
Så koselig .. :o) Tror du kommer til å få det veldig fint der - ser ut som om du har litt mer pågangsmot og det å holde seg opptatt med "prosjekter" gjør at man kan legge vonde ting litt lengre bak i hodet - for ei lita stund. Synes huset ser veldig fint ut og så spennende med peisestue under verandaen :o) Dessuten vet jeg fra før at du er veldig flink til å gjøre det koselig rundt deg - uten at det trenger å koste flesk.
SvarSlettBtw .. gamle jøtulovner er egentlig gull verdt .. men kanskje ikke alltid like fine .. den nye var i alle fall rålekker :o) Her jeg leier er ikke pipa godkjent så da blir det strømutgifter deretter ...
Ha en fin torsdag - klem til deg :o)