I see you (too)

Tenk positivt er mottoet til mange, jeg har en mann som er utrolig begeistret for en film som heter Avatar.  Det er nok en film jeg ikke forstår, bortsett fra at den har mange gode effekter og en scene hvor de to "hovedpersonene" er i en intim situasjon, den kvinnelige? utenomjordiske sier til den mannlige "I see you", hun mener nok ikke at hun ser ham med øynene, men med sjelen, de er forenet på et høyere nivå.  En lang film kan stort sett i mine øyne kokes ned til dette store I SEE YOU..

Hvor ofte ser vi hverandre, på et dypere nivå.  Er det slik at desto mer vi ser til hverandre, jo mindre ser vi hverandre?
Det er enkelt med hundene dette I see you, de er enkle å forstå, mennesker er det ei.  Ikke for meg, kanskje andre også har det på samme måte, de glemmer å se.  Det er da også mye enklere å ikke se, alt går så mye bedre da.  Vi slipper å bry oss så mye, eller tenke så mye på andre.

Man får ikke kontakt om man ikke ser, lukke øyne, sinn og hjerte er kanskje ofte enkleste løsning, blir forskånet for så mye da.  Tidligere kunne jeg se bedre, nå har synsfeltet snevret betraktelig.

Jeg har ikke lengre det store behovet eller ønsket om en sjelevenn som har blitt borte.  Sakte og sikkert ser man ikke så mye mer.
Har ikke behov for at noen sier til meg I see you, har ikke behov for å hviske I see you too.

Hadde noen spurt meg for noen år siden, ville jeg sagt med den største glede I SEE YOU!

Kvelden ute bet i kinnene, den følelsen kunne vært delt, Can you feel the love tonight?  Sangen Elton John har sunget inn i hjerteroten min så mange ganger, både via hjemmestereoanlegg og i bil.  Idag lytter jeg svært sjelden til denne melodien, den minner om dengang da - dengang det hadde vært enkelt å si I see you...
Elton J sine vakre toner har stilnet av, nye toner har kommet til.  

Det einaste ho ønska seg var ein solskinnsdag synger Bjørn Eidsvåg, var det så?

Jo, Bjørn Eidsvågs mer avdempede toner tar over der de muntrere var tidligere.