Igår kjørte vi hjemmefra (litt pussig å med hånden på hjertet å kalle stedet hjemme fremdeles!) til storbyen, gjennom vinterlandskap, enkelte steder kunne det se ut til at vi var på høyfjellet. Pent var det, ikke til å nekte for, men kroppen lengter etter litt mer vårlige assosiasjoner likefullt.
Selvsagt reiste vi ikke til storbyen bare for moroskyld, men til legetime, må le litt, venterommet var så fullt av folk, og da jeg kommer inn med mitt hovne ansikt og mine hårtuster - da tørket alle rundt oss bort. Vet ikke om jeg skal le eller gråte, jeg vet jeg ser utrolig teit ut nå, samtidig lurer jeg på om jeg skal kjøpe meg en slags hårpryd for å se litt mer representabel ut:) Vel, meg om det...er enda mer opptatt av å kunne sett skikkelig! Vel, vel, antagelig venter det noen flere undersøkelser, får komme når de kommer, alle personskadesaker tar TIIID, og jeg har plenty tid, sånn sett, men etterhvert kunne det kanskje vært OK om selskapet betalte ut det som innboet var verdt, ikke bare komme et lite forskudd for å handle møbler. Her i heimen vil vi velge å vente til hele "pakken" er opp og avgjort, da skal vi rett i banken å gjøre så greit for oss som mulig. Blir litt nervøs av lån og disse sakene, men underlig nok er det rimeligere å eie enn å leie. Vårt naboland Sverige, lager boliger for utleie, der er man ikke et utskudd om man må være på leiemarkedet, her til lands er det greit å leie om man er student, eller for en kortere periode under utdannelse, eller kanskje et kortvarig arbeidsforhold.
Alle her til lands kan ikke eie, og jammen føler man seg prisgitt utleier, man kan plutselig få beskjed om å måtte flytte, ofte blir det lovet at ting skal utbedres - som regel skjer det ikke. MEN den store usikkerheten er nok verst, dette å prøve å lage et hjem, men for hvor lenge?? Tilslutt orker man det nesten ikke, tror den biten følger meg enda, dette å ikke tørre tro, slå meg til ro på en måte. Sigøyneren har tatt bolig i meg, det er normalt å ikke tørre pakke opp, ha de mindre vesentlige ting pakket ned, da slipper man å pakke det ihvertfall...
Joda, selv om det ordnet seg her, kunne jeg ønske det også ordnet seg for en veldig god venninne av meg, unner henne det av hele mitt syndige hjerte. Hun er riktignok flere år yngre enn meg, men likevel, ønsker denne jenta følelsen av å kunne bygge et hyggelig rede, i det minste et trygt rede! Det hadde hun fortjent, livet hennes har hatt endel av de samme irrganger som mine, selvom våre situasjoner ikke er like, er de sammenflettet på mange måter, kanskje som om vi har møttes tidligere og sett hverandre.
Igår tittet jeg på nyhetene, og det store innslaget som jeg erindrer, er fengslingsmøtet nok engang. Ja, alle vet det er ABB som hadde et nytt møte, forundrer meg over roen han opptrer med, det avslepne smilet (synes det minner om et glis, da..), pent antrukket sitter han og nærmest dirigerer og iscenesetter. Vel, man kan undre seg på disse evalueringene om ham, jeg synes fremdeles han virker svært intelligent, og faretruende manipulerende fremdeles. Han virker tryggere og sikrere på seg selv hver gang han vises frem, dette må han da ha øvd på?
Utrolig hvordan hele han utstråler denne sindigheten, men hva skjuler seg under laget av ro?
Hvilke planer har han videre, hvor vil han veien skal gå?
Han ønsker muligens å kunne styre hele dette sirkuset som om noen uker vil ta av, håper han ikke blir dømt til å ta imot behandling, denne karen trenger mer en en klaps på lanken!
Idag kjennes det kaldt ut, på tide å komme igang med noen kubber i ovnen, kanskje?
En kopp til med kaffe, og ikke minst prøve å få gjort noenting.
Shoppet igår, en sekk med hundemat, deilig shampo til halv pris, 2 Europriskrus med den fornuftige teksten: Far har rett og Mor har alltid rett:) Jo, og et helt nytt stativ til oppvasken, her gjør man det på gamlemåten, og godt å sette fra seg nyvaskede kopper og fat i et rent stativ:)
Litt kaffe nå, så får vi se hvor langt vi kommer:)
What?? Dette så da faktisk ikke så galt ut, men nå
er benken pent stedt til hvile blant annet spesialavfall
**
Er innom som snarest for å ønske deg ei god helg - håper du får noen koselige dager med mann og firbente. Vi blogges :o)
SvarSlettStor klem fra Toril :o)