Bildene over er såklart av Olavs statuen, siden andre antagelig tar bilde av den forfra, valgte jeg å ta bilde av baksiden, såklart!
Det var også på disse trappene min første tur til Trondheim ga litt hvile, engang for lenge siden, veldig lenge siden. Etter en huskete tur med Hurtigruten, var det godt å pleie magen på disse trinnene, dengang.
Tenk, 3 hele netter borte fra mange rare tanker, det var ferie og ikke ferie, tankene vandrer likevel hvorhen man er i landet, men de kom litt på avstand en liten stund. Kroppen derimot, var ikke på mitt lag, den streiket omtrent med det samme, men slik er det nå engang med dårlige ledd.
Nidarosdomen er selvsagt et "must" for oss som var turister, vi klarte tilogmed å snike oss inn for en titt, stor kirke, men vi sniktittet i all hast og syntes det var et voldsomt langt gulv å tusle oppover om man skulle giftet seg der, slik som Marte og Ari med Ben, altfor mye arbeid bare for å si "ja" fant vi ut.
Ingen tvil om at Brann fansen har inntatt byen, mobilene stod ikke stille mange minuttene om gangen, har fløy avtaler om møtestedder i lav høyde, og hvor vannhullene befant seg, hvem som skulle møte hvem, hva de skulle ha med og på seg, ja, ungdommen er en egen rase, men det var kjekke ungdommer! Denne karen fikk virkelig benyttet seg av de fleste muligheter på det området, sårlig var det med å finne pubene utrolig viktig, hmmm...
Å komme inn på Lerkendal, var like omstendelig som å gå gjennom sikkerhetskontrollene på flyplassene, fikk ikke lov til å fotografere, men snek meg til etpar bilder da Brann vant 6-3 over RBK, her står spillerne og takker tilhengerskaren, eller supporterne for god støtte.
Det var takk og lov en oppløftet Branngjeng som reiste til Flesland med 3 poeng i bagasjen, slik at tilbaketuren gikk fint, trasig å sitte med Branntilhengere som depper, da depper de skikkelig!
Bare MÅTTE ta et foto av kontrolltårnet, er vel ikke lov det heller?
Over skyene hadde himmelen en himmelsk? farge, det var herlig å sitte på flyet og bare knipse ivei, så enkelt kunne livet gjerne vært oftere, små utfordringer, ikke slike tunge bører å bære som når føttene kom på bergensk underlag igjen, det var trist å komme tilbake, men godt å treffe de man er glad i, såklart!
Nå er det bare å hente litt krefter til fødslene setter igang her, og det tar omtrent en ukes tid, så turen var godt timet på den måten:)
Idag var det psykologtime som stod på timeplanen, og for første gang under timene måtte jeg ta kleenex fra esken under bordet, nå begynner vi visst å nærme oss det politiet vil ha litt klarhet i, og det svir, skikkelig også...
MEN en tur er da slett ikke noe å kimse av, se noe annet enn dette huset, det kalde hus.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar