søndag 13. november 2011

Action i hverdagen

Siden jeg returnerte fra Trondheim, har det gamle huset slitt med tette rør, og selvsagt også den festlige kloakken :(

Herk?  Vel, pent sagt - nor dritt!!  Underdimensjonerte rør gjorde saken megafestlig, det som startet som en ganske , trodde jeg, uskyldig bruk av avløpsrens utviklet seg til nesten dødsfall lørdag 4. november, har hatt en skummel forutanelse om katastrofe hvor det er involvert brannbiler, men jeg visste bare ikke når og hva.  Hadde bare sett for meg mange røde biler og brannuniformer, så jeg likte ikke å gå fra dyrene, var så utrolig redd for at det gamle el.anlegget skulle kortslutte og lage brann.

Vår "kjære" husvert kom 3 dager på rad med ulike, sterke remedier som jeg skulle helle i sluket under dusjen, ikke fortalte hun hvor sterkt dette var, og dumme meg leste på flaskene og fant ikke noe galt når de ble håndert etter oppskriften.  Lørdag var det enda potte tett i rørene, og da kom siste stoff, Sour Power, som ikke er lov å selge til private.  Det visste jeg ikke, stoffet ble tømt i sluken, og skulle stå fra 2 minutter til max 6 timer før kaldt vann ble helt nedi.  Etter en stund begynte jeg å klø, få astmahoste, og bli ganske susete.  Forklarte nå dette til verten, men siden ikke rørene var åpnet etter de max 6 timene, ville de ha stoffet i slukene over natten...sukk!  Ble ille dårlig, og kort sagt forgiftet av alle kjemikaliene som hadde reagert med, eller mot hverandre og utviklet svovelsyredamp.
Med et nødskrik ble jeg berget denne gangen også, skikkelig forgiftet etter å ha innåndet dampen, over 40 i temp i ambulansen, et blodtrykk som omtrent sprengte måleren, hele meg var spesialavfall.
Ihvertfall klærne mine var de redde for siden de var fulle av hull etter etsing.  Huden begynte pent å boble, synet ble mer og mer tåkete og er det enda.  Denne gangen ikke unnskyldning for skriveleifer, men jeg ser temmelig dårlig og ser ikke ut i ansiktet.  Ikke at jeg har så mye å tape på det, men er fryktelig vondt og ekkelt.

Huset er nå evakuert, etter pålegg fra overordnet hold, nøkler levert inn, alt i huset er fremdeles giftig, og mer vet vi ikke enda.
Vet bare en ting, kommer jeg tilbake dit, da kommer nervene og hjernen kun til å vente på neste mareritt.  Har blitt redd hele huset, husets "makt" over oss, det støter oss bort, på samme tid drar det oss til seg, underlig.

3 valpekull er nå kommet siste uken, her er mange tanker i hodet, men litt glad jeg lever, og enda mer glad for at alle hunder er friske og raske.  Jammen gjorde byggtørkeren mer enn å varme, den laget undertrykk eller var det overtrykk, husker ikke slike detaljer, i rommet jeg satte hundene i fra tidspunktet siste væske ble helt i, takk og lov at jeg klarte å tenke såpass klart...

Uff, når tar ekstremsakene slutt??  Orker igrunnen ikke så mange flere psykiske belastninger nå!







De kule guttene er ihvertfall ganske godt kledd for anledningen, slipper å bli forgiftet disse karene
Slik lager man action i Øystese, den trauste bygden, ikke noe halvveis, her ble det evakuring av flere  hus, spesialbil som tømte septiktanken for gift for å unngå miljøkatastrofe i fjorden, joda - Kvam er ikke å leke seg med..eller idioter som husverten!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar