mandag 28. november 2011

Spørsmål, svar og nye spørsmål

Idag har visst skadefolkene kommet med innstilling om at alt skal skrotes, lurer på om/når/hvis/dersom atte det kommer kontrabeskjed, føler meg neimen ikke sikker på noe i den forbindelse.

Kanskje noen glupinger finner på noe virkelig gluupt, supersmart, Petter Smart smart, ååå - så lei!

Eneste jeg tror på er vel tidsaspektet, nå har de klart å hoste opp noe rundt februar, mars, eller deromkring - om de ordner huset igjen.  da har valpene blitt levert, livet enklere uansett hvilken retning det bærer.

Imorgen er det psykologtime, og tankene strømmer videre, tror jammen det er på tide å komme med noen lenge tilbakeholdte setninger, jeg FØLER virkelig noe, hat, angst, frustrasjon, nederlag, skam, skyld, vemmelse over fyren, vemmelse overfor meg selv.  Skikkelig, grisete vemmelse, den kommer og kommer, som en elv som bruser.  På den ene siden er jeg lei fordi jeg er her, har jo hatt 2 nær døden opplevelser etter 22. juni, skal jeg bare gå her og være til på en måte?  har noen glede av mitt nærvær?  På den annen side vet jeg det hadde blitt trist for noen firbente, så for deres skyld har det kanskje blitt et pluss at jeg er her for dem.  Ble så lei meg da vi ikke hadde baller å leke med ute idag at jeg i frustrasjon fant mandariner som baller, de virket til de sprakk..
Skal huske å få tak i baller imorgen, kjære venner!

Hørte noe om at de tar vare på tingene av affeksjonsverdi, det er spurvens urne, et bilde av ham og fotoalbum tilbake til 1981, bilder fra før den tid er jo ødelagt av den kostelige exmann.  tidsregningen startet visst da eldstejenta ble født.  Tror denne gangen jeg overlater fotografier til barna, de har overlevd brann og gift, hva det neste blir her jeg er, er ikke godt å vite, så stafettpinnen merket foto, får gå til fordeling først som sist.  Nå kan jeg jo ha gleden av å gi de videre, da..Barna slipper å gå gjennom møysommelig fotografering av alle milepæler etter min tid er over.
Jepp, positiv tankegang er definitivt min spesialitet;)

Ellers er jeg ikke glad i døde ting, de fyller kun enkelte funksjoner.  Om det kommer en container merket for spesialavfall, blir jeg ikke på gråten av den grunn.

Nå kan jeg gjøre kvelden svært enkel, nemlig glede meg til morgendagens time, titte på de små før leggetid og ta oppvasken, og dra over gulvene, så får man kanskje tenke på å innta horisontalen etterhvert.

Da var denne dagen gått også.


Spurven, vår kjære, tapre venn...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar