Merker litt til besøket av "Berit" her også, sikkert lite iforhold til andre steder, og det er spennende å titte utover sjøen, men har ikke orket ta bilder av denne "Berit" enda, hun herjer kanskje imorgen også. Må utnytte helgene, siden det ikke er folk på fabrikken her, og det er temmelig øde, men idag stakk vi såvidt nesene utenfor og ble søkkvåte, så dette var ikke dagen for ballaktiviteter her, dessuten har vi mistet 2 baller, og har ikke flere, det er krise!
Slike små kriser er store i hundeverden, altså..det er ikke hva som helst av runde gjenstander som duger, kun en sort, huttetu.
Matmor er kjedelig på slike dager, ikke noe moro med henne, da.
En liten elv går rett utenfor her, den bruser, lillebåten må plasseres trygt ikveld, den forrige ble slengt på land da det var mye sjø, kan ikke tulle med småbåter, heller.
Neste uke er det time hos psykolog, er bare så utrolig lite motivert til å gå dit, bare tiltak på en måte. Hva skal man snakke om? Er ganske lei av å prøve å gå gjennom sommerens eventyr, lei av hus som ikke er beboelig, lei av at alle gleder seg, eller ser ut til å glede seg til jul, julekos, nisser, trær i stuene. Lei av å høre om hva folk kjøper, som vanlig ikke misunnelig på de som kjøper ditt og datt, men skulle gjerne hatt noen småting, høyt på ønskelisten står effilerings saks og flokekam, men først og fremst noe som ikke kan kjøpes, og det er trygghet. Vil så gjerne at alle valpene skal være trygge for de ukene vi har dem, vil de skal komme til gode hjem, håper den siste fødselen går bra, og at ALLE valpene finner hjem.
Etter at alle valper har kommet gjennom sin periode hos oss, skal jeg trekke et lettelsens sukk, rett og slett for første gang håpe at det blir en stund til neste gang, føler jeg trenger å "lande" litt, i denne perioden er det mye kav med å prate med kommende valpekjøpere, ta bilder, notere alt man skal huske om alt og alle, man kjenner på en måte litt press, klarer ikke få alt ut av hodet om dagene, vil ikke at noen skal føle seg skuffet, eller misfornøyde.
Akkurat nå prøver jeg å finne krefter til å kravle i dusjen, jammen et helt arbeid det også.
Kanskje det er spenninger som bygger seg opp, tapper kroppen for krefter, ikke vet jeg, merker bare at noen dager er tunge å komme gjennom, og at kreftene kan være der en dag og borte den neste.
Tenker mye, antagelig for mye.
Å, du søte førjulstid!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar