Underlig drøm

Underlig er det de nettene man har drømmer som utvikler seg litt etter litt, eller for hver dag samme drøm dukker opp.

Første drøm var en blålig bil med langt panser som fikk motorstopp og parkerte på en veiskulder.  Ikke så merkverdig det, men det var ikke satt ut varseltrekant som indikerte problemer.  

Andre gang drømmen dukket opp, kom litt mer av omgivelsene opp, veiskulderen var like ved et bratt heng, og bilen stod ikke stødig i den posisjonen som den stod i.  Der ble festet wire til bilen, de ble strukket i luftlinje tvers over en smal vei og festet til et tre.  Ikke et hvilket som helst tre, en furu som hadde en utrolig flott vekst av nåler.

Den tredje drømmen om samme emne, viste  mer omgivelser, også iblandet personer i ulike sceneario.  Bilen som står så farlig til er ikke godt nok sikret, muren ved veiskulderen er satt sammen av stein, omtrent på størrelse med murstein.  Meget skarpt bilde på muren, det er definitivt ikke stabbestein, men ganske jevnstore steiner som er satt i mønster, men den er ikke murt opp på vanlig måte.  Disse wirene som holder bilen er også litt slitte.
Personer kommer ut og inn i bildet, ukjente personer er meget skeptiske og redde, kjente fjes tar alt mer med ro, men ingen våger å flytte bilen, og ingen tenker på å skaffe bergingsbil.

Siste scene så langt inneholder alle elementene fra de forrige drømmene, men nå har det kommet et dystert islett over bil og mennesker, en tett tåke er iferd med å bre seg i landskapet.
Noen trekker seg unna, de får en dommedagsfølelse.
Kjentepersoner driver med ulike aktiviteter langt fra bil og skog og murkant.

Selv drar jeg på kino og ser Grease og er 17 år, forelsket, men som rollefiguren "Sandy" - ikke overens med den hun er forelsket i.  Hun er søt og han er tøff, slik guttene på 50 tallet kunne være.  Slik var virkeligheten dengang også, jeg var verken søt, eller noe, bare fryktlig kjedelig.  Selvsagt prøver jeg å vinne den utkåredes gunst, et vanskelig prosjekt da jeg er den grå mus.

Anita Valen dukker opp, pen er hun, men har et lass med make up på seg.  Særlig øynene ser ut som om de har sett noe for meget, de er også hardt sminket.  Hun er utrolig muskuløs, armene veldefinerte, hun har sort herrehatt og slips.  Noe rart, hadde forventet å se henne med sykkelshorts...

Med tårene rennende ned ut ifra Forum kino rusler jeg sakte inn i tåken og aner den lurende faren.

Anita Valen kommer med hatten på snei og et krystallglass fylt av campagne i hånden.

Vi står der og venter på resten av de vi kjenner, ikke vet vi hvem det er, men vi står der, stille og ventende.

Irriterende med slike drømmer, kan ikke hele "settingen" komme med det samme slik at man slipper å gruble på utfallet?

                                                                   ****