To kopper kaffe

Når morgenen kommer og jeg sitter alene for meg selv med alle hundene, har jeg litt "luksus", da lager jeg to kopper kaffe, slik at når det har gått litt tid, er ene koppen varm og den andre kald.  Synes det er godt å veksle mellom den varme og den kaldere kaffen, sikkert en underlig vane?


Da pleier jeg å tenke litt, hva, hvem og hvorforting, sakte og sikkert våkner tankene til liv.  Nå i denne tiden er det valpetid, da er det også "sove på sofaen tid".  Av skrekk for at noe galt skal skje med valpene, er det godt å være tett ved, ikke at det kan utgjøre så stor forskjell synes mange, men for meg gjør det altså det.  Ja, jeg er nok mer overbeskyttende enn majoriteten.
Nei, det er ikke rart i min verden, og sannelig har det ikke vært så dumt denne gangen.
På den måten "fanget" jeg opp en fading puppy, slik at det muligens kan være en mulighet for at valpen med begynnende tegn på å svinne bort, likevel får en sjanse.


Har hatt en fading puppy for noen år siden, gråt og var lei meg i lange tider over livet som sluttet etter 4 døgn.  Denne valpen viste tegn på det samme 4. døgnet, og en ny runde på nettet for å se om noe nytt var hendt siden forrige gang, jeg godtar ikke at slikt bare skjer, så la naturen gå sin gang.


I en amerikansk klinikk, var det gjort forsøk med plasmaoverføring, vel..litt uaktuelt, lette videre, der fant man at sprøyter med glukose satt under huden annenhver time i 48 timer muligens kunne hjelpe, i tillegg til en dråpe druesukkeroppløsning på tungen før man forsøkte å få de til selv ta til seg næring.
La ikke noe være uprøvd, bedre å vite at da har man i det minste forsøktt enn å bare vente på den sikre død.  Halvannet døgn med glukose subcutant har gitt mer krefter og hydrert valpen, vekten har økt 16 gram, da med pipettemating i tillegg.  Puh, fra 100 - 116 gram er stort på så kort tid med en valp som er iferd med å tørke inn.
Om gode krefter er med, vites ikke, alt er uvisst enda, hodet er rimelig urvent, og kroppen snakker vi ikke om, antagelig stiv og støl etter spenningen og spenning som kommer.  Har funnet ut at man får ta time for time, ikke se så langt frem.
Så lenge der er liv er det håp sies det.


Fading puppy syndrome, du er en fryktet fiende her i huset, klarer vi å lure deg for denne valpen?