Drømte at jeg ble angrepet av snegler, og fikk en grusom kvelningsfornemmelse, de sleipe sneglene var overalt, huff og huff, bedre å liste seg stilt ned i stuen...valpene ble glade, men sovnet raskt. Vil ikke tenne lys, beroligende å høre hundenes dype pust der de sover trygt.
Fuglene kvitrer sine spede lyder utenfor, gatelykten utenfor stuevinduet er enda tent, det gryr av en ny morgen, tåkedotter siger ned fjellene, umulig å spå været. Utenfor er det vått, hundene luftet seg musestille, kom snarlig inn på stille poter, la seg rolig til på hver sine plasser.
Trodde klokken hadde tikket noe lengre enn til 03, håpet på nærmere 07 så ikke ventetiden skulle bli så uendelig lang, mange timer enda til 10
Vil ikke lage "være våkenlyder", inne er det fremdeles ganske mørkt.
Stille, er det, hørbar stillhet.
Titter på finn.no - lager ingen lyder, denne finn. Leter på bolig tilleie, ønsker meg bort, langt bort.
Alltid ønske seg bort, bort fra alt som har vært trasig og tungt, uroen innvendig er vond å takle.
Tenker på navn, kjente engang en som het Takle til etternavn, hvem var nå det?
Husker ikke, var sikkert en fra et av de evige kontor jeg har frekventert i hina dager, de dagene da leger og sykehus var endel av hverdagen.
Idag minner om en tidlig operasjonsmorgen, en kvie som sitter i magen, satt ofte slik på Barneklinikken på operasjonsdager, være stille i gangen, sitte og gjøre ingenting, ikke lese, ikke lage lyd, bare tenke. Vente på en gutt som skulle våkne for så å sovne i kunstig søvn.
Vente på at de grelle lys i korridoren nok engang skulle settes på full styrke.
Mange sene netter har jeg satt med et syarbeid, noe som ikke laget støy. Nål og tråd, brodere, legge opp og reparere, alltid noe mellom fingrene.
Har ikke slikt arbeid nå, ingen har bruk for å få lappet tøy, eller brodert motiv på et barneteppe.
Juli starter imorgen, bryllupsmåneden - tenker at det er godt å ikke være i den gjeve gjestekretsen, den ærefulle ring av betydningsfulle personer.
Om litt skal jeg finne dusjen, ikke enda, enn så lenge vil jeg nyte? roen. Lurer på hvorfor tårene kommer, burde være tomt for de snart, de irriterer, tegn på svakhet!
Enda litt lysere ute nå, luften er skarp, nesten høstlig. Ingen susing av biler enda i det fjerne.
Snart begynner nok kyrne på nabogården å raute, da er det morgen på ordentlig. Bondemorgen, kumorgen, bygderikets dag starter med de rautende kyr.
Titter på rosene jeg har fått av den snille naboen, de er blodrøde, griner mot meg som min første brudebukett. Ved rosenes side står en kunstferdig oppsats, gitt av en annen som vil godt, vakker kala og vrihassel, grenene minner om tankerekken min som snor seg rundt, og i for mange retninger, gren uten fokus.
I ettermiddag kommer damebesøk, en dame på 4 ben...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar