Da vi mistet vår umistelige Spurv, fant jeg Netthandelen, stort sett bare tull og tøys, men var det eneste jeg klarte å konsentrere meg om på kveldstid, la inn bud og håpet jeg ikke ville "vinne", smart? Overhodet ikke! Ble noen kroner fattigere etter å ha "vunnet" diverse som jeg ikke husker hva er engang, men det gjorde dengang nytte som julegaver, for gjenstandene bragte kun med seg påminnelse om han som var borte. Etter en runde med pakker fra Netthandelen, fant jeg klokelig ut at det bare var noe herk og tull, men god tidtrøyte...
Igår fant jeg tilbake til gamle synder og fant enda mer unyttig tull - var heldig og fikk ingen idiotiske vinnerbud, puh...lenge til jul enda!
Men er mange andre fristende nettsteder, wow! Ønsker meg såå mye til hundene, søte kjoler og gode shampoer, men hittil har lystene styrt seg, har nok blitt bedre på måtehold denne gangen...
Nå ønsker jeg meg stort sett å ha mulighet til å brenne CD plater, men har ikke noe å spille de på, så trenger ikke det, heller - praktisk!
Fant trøst i å finne hundeseler på salg, og de MÅTTE jeg kjøpe, de var søte og sikkert praktiske, de var tilogmed på salg, hvem kan motstå salg??
Venter fremdeles på en hundeveske som også var på salg, klart den er praktisk, kan putte valper i den, da kan de bli med på tur! Haha...særlig når en ikke tør seg noe videre ut på tur, i redsel for å treffe en uønsket person. Joda, tankene er på plass, de!
Såklart var det utrolig nødvendig med ny tannpasta til hundene, jo, det er faktisk rett også, nye tannbørster også, og det er moro med pakke i posten, særlig sånne små som man slipper å hente på postkontoret! Og særlig om man tør å gå ned til postkassen, en relativt stor fordel når man venter post. Kunne ikke postkassen bare vært utenfor porten her, da?
Tror ikke mine innkjøpslyster strekker seg stort lengre nå, har alt jeg trenger, men har hundene det, prøver å tenke litt på det.
Psykiatrisk sykepleier spør om jeg spiser, og jeg svarer at jeg gjør nok det, gjør jeg ikke? Prøver å lete i hodet etter når og hva som sist ble inntatt, kommer ikke på noe der og da. Kanskje det er derfor hodet føles så underlig, etter mange, lange tankerekker, kom jeg frem til at jeg kunne forsøke med semulegrynsgrøt idag. Jippi, det var våkent, tåler ikke grøt - magen slår seg vrang, men det ble fin mat til hundene, så utrolig praktisk å ha hunder i mange tilfeller, ja! Da gjorde jeg de glade, og en liter melk var slett ikke bortkastet.
Mat er trøst for mange når de er opprørte, eller lei seg, selv føler jeg at maten vokser i munnen, og det eneste i kjøleskapet er mat beregnet på hundene, de skal ha kylling, kjøttdeig og fløte - noen pølser er de også begeistret for.
Det som nesten blir morsomt, er når man blir så letthodet at man knapt kan sette sammen en tankerekke, blir så sliten innvendig av å tenke, like greit å la det være?
Letthodefølelsen er praktisk idag, da kan jeg ganske enkelt la være å tenke på morgendagen, praktisk nok engang! Du verden så klartenkt man blir når man går med ullent hode, sikkert slik de føler seg, de som drikker for mye alkohol, smarte og veltalende!
Kanskje jeg burde gå til anskaffelse av et armbåndsur, interessant å se hvor tidlig man våkner f.eks. eller vite hva klokken er rent generelt. Det var engang en klokke på mobilen, men den har gått feil siste halvåret, minst- ikke greit når man har avtaler, men pytt!
Om jeg er heldig, kan jeg omgå avtalen imorgen, kanskje? Eller mulig det er lite smart?
Klart man kunne handlet klær, sommerklærne ble da ødelagt, men her er til alt hell ikke videre sommerlig utenfor, trenger man sommertøy, finnes det nok en bukse som kan klippes av.
Har gledet meg over nye, trivelige fb bekjentskap, ingen av de vet om denne skammen. Har noen få personer på vennelisten, menn og kvinner. Det har vært uproblematisk, ingen ubehageligheter med det.
Nå har jeg ikke alltid hellet på min side, idag er det en uke siden "uhellet" mitt, og jeg fikk "feiret" det med invitasjon til videochat av en person av motsatt kjønn, klikket raskt av, og satser på at han finner en annen som er ledig til konversasjon, stakkaren hadde nemlig sin hustru på ferie, har jeg startet en ny karriere som alvorlig paranoid, eller? Stole på kretsen skrenkes stadig inn, den!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar