Snodige netter

Det har seg slik at jeg er glad i hundene våre omtrent over alt på denne jord, derfor er jeg nå natterangler.  Vi har jo vår kjære Mirabell som ikke kan die, og da må de andre mødrene gjøre jobben, et lite, men tidkrevende puslespill - valper er ikke bare våkne på dagtid.  MEN vi har Mirabell, go' jenta vår, og nå håper vi på at hun er stabil på kalsium, og at hun viser tegn på stadig bedring.

Om nettene vandrer tankene, ikke noe unormalt i det, akkurat.

Holder på å reise til Bergen og psykologen i Starvhusgaten, slik at hun får gjort ferdig rapporten om meg etter 22. juni historien.  Politiet vil samle mangslags opplysninger...
I den forbindelse dukker det selvsagt opp så uendelig mange andre ting i hjernen, slikt jeg trodde var glemt, eller ikke hadde hendt.  Hun bringer frem mange minner, sårlig fra fortiden.  Reagerer ikke så mye på kontoret, men etterpå er det som å slå av en bryter, ihvertfall samme dag.  Sovner tvert på bussen tilbake, og er veldig trøtt i hodet og kroppen, neste dag kommer mange tanker som jeg skriver ned, noen ganger MÅ jeg opp om nettene for å notere viktige saker.

Har lurt på om dette er narsisisme, er ihvertfall utrolig navlebeskuende.  det handler mye om "meg" på en måte.  Bedre sagt noe egosentrert, så jeg har litt dårlig samvittighet for alt rusket som kommer frem, sikkert mange som har det mye verre og ikke går til psykolog.
Så kan jeg plutselig få dårlig samvittighet for de underligste ting, f.eks. overgrepet, tenker gjerne at jeg har gjort en stor tabbe i forhold til å snakke med politiet, at han skulle fått være ifred osv.

Trodde psykolograpporten skulle vært ferdig forrige fredag, noe den ikke var, er det såå mye å gå gjennom fra minnene, da?  Underlig!

I Bergen ser man mye folk nå på denne tiden før jul, det er fryktelig masete, masete å dra langt med buss også, sist sovnet jeg og havnet på Gjermundshavn, heldigvis gikk ikke den bussen lengre, altså kan det være skummelt å drive på med disse timene når man blir så utrolig trøtt at hodet totalt kobler seg ut.

Vel, her er vi nå enda, rundt 2 måneder før skadebehandling begynner, så da blir vi her på nesten ubestemt tid, da.  Ihvertfall er det godt å vite at valper er levert til vi i verst tenkelige scenario må tilbake...

Får prøve å hvile litt før neste mating, og sier godnatt til meg selv her, er plutselig lysvåken, og det var ikke helt planen, men, men..

                                               Alt man gjør for slike små hjerteknusere